Ny kjole til jul?

  Er den ikke fin?

Kjolen står utstilt i blomsterbutikken Gleden i Kristiansand. 

Den er laget av grønne gran og einerkvister i skjørtet med  overdel i mose. 

Oppover, nedover og bortover eller sokker i alle retninger om du vil

Sokker for eller i alle retninger!  Jeg har strikket noen oppover dvs nedenfraogopp,  noen nedover som er oppefraogned og noen bortover som er strikket rett bortover med etterpåhæl og de kan du jammen meg velge om du vil strikke oppover eller nedover. Det er nesten så man kan går seg vill i alle sokkeretningene, men heldigvis er det lett å holde retningen når man bare får begynt å strikke. Jeg har jammen meg en gang strikket sokker sidelengs også og det skulle ikke forundre meg om noen ha laget en oppskrift hvor man starter med hælen. Noen som vet?

Men hva er så best?
Tja, det er vel med den saken som så mange andre, det kommer an på.
Det komme an på hva du ønsker, dvs hvor mye arbeid du vil legge i dem og kanskje også en smule på strikkeferdighetene dine. Ikke misforstå, sokker er IKKE vanskelig å strikke, men de aller, aller enkleste og kjappeste er etter mine erfaringer bortoversokker med etterpåhæl. Det er også de med dårligst passform etter min mening, men som sagt det kommer an på..... Nå har jeg strikket meg noen par med bortoversokker og funnet ut at de blir best hvis jeg legger ut noen masker før jeg gjør plass til hælen og så feller igjen noen omganger senere. Det er fordi vi trekker litt mer rundt hælområdet enn vi gjør lengre ut på foten og på den måten blir fasongen og passformen bedre, men fremdeles er de enkle å strikke.
Sokkene på bildene her er strikket bortover, nedover og oppover og har hjulpet til med å redusere garnlageret mitt samtidig som jeg har fått fylt opp i gavekurven. Det er en kurv hvor jeg legger småplagg som gies bort til de i familien som ønsker og hvor de selv kan plukke ut det de vil ha.
I fall du skulle lure på det så er, hvis du ser på det første bildet, de to første parene fra venstre strikket oppefraogned, de neste fire parene er strikket nedenfraogopp og de siste to parene er bortoversokker nedenfraogopp.

"Knitting" by Robyn Landis from album WATERPROOF

Her er en liten godbit.

Lytt og kjenn deg igjen - kanskje?

Må bare legge til dette:
Tenk å få en strikkeønskeliste i form av en sang ? Det hadde vært noe det, da er man garantert en glad mottager.

Stoffposer, strikketøyposer eller oppbevaringsposer?

Med mange strikkeprosjekter på gang samtidig; akkurat nå flere enn jeg pleier å ha, så trenger jeg tilsvarende mange strikkeposer eller hva man skal kalle dem. De holder orden i strikketøyene mine og er lette å ta med seg. Oppi posene er det et strikketøy og kanskje et mønster.

Hva kaller du slike stoffposer? De kan jo brukes til mye mer enn strikketøy, så strikkeposer er egentlig ikke noe godt navn. Kanskje de burde ha navn etter hva som er inni dem, eller for å si det på en annen måte - hva de brukes til? Strikkepose eller heklepose eller ?
Vanligvis syr jeg dem med løpegang og snorer, men på disse har jeg brukt glidelås. Stoffene til de to på kjøkkenbenken min tror jeg at jeg kjøpte på IKEA en gang.

På døren inne på hobbyrommet mitt har jeg hengt opp noen av dem.
De er kjempesmarte de knaggene som man bare henger over døren, ingen skruer eller spiker trengs.
Hva som er oppi posene mine skal jeg fortelle om etter hvert.

Blomekranslue

Det er ikke lett å ta bilde av seg selv, men i dag skinner sola og da Må jeg bare prøve.
Denne lua har ventet på fotovær/lys i mange dager nå, men det har regnet og regnet og.... ja, kort sagt ikke vært verken vær eller lys til fotografering. 
Så får jeg tåle at bildene ble litt rare i snittet og at lua sitter en smule snålt på hodet mitt. 


Jeg liker så godt å strikke mønster med mange farger. Det skjer noe hele tiden og øyet får glede av mange farger, - det blir aldri kjedelig.
I fjor strikket jeg blomekransvottene og da jeg oppdaget at Tori Seierstad hadde laget et luemønster som hørte til var jeg helt sikker på at denne skulle jeg ha.

Jeg strikket to par blomekransvotter i fjor, disse her med mørk bunn i tynt garn og et par i tykkere garn med lys bunn. 
Nå tror jeg sannelig jeg vil strikke lue til  de lyse vottene også.

Garnet jeg har brukt er tynt ullgarn i forskjellige kvaliteter.
Pinner nr. 2,5 på vrangborden og nr. 3 på mønsterstrikken.
Og mønsteret er som nevnt Blomekrans av Tori Seierstad

Knute på tråden

Jeg liker å bruke rester og jeg liker at det blir en smule "rotetet". Du vet når fargene kanskje ikke matcher helt, eller at det ikke blir akkurat slik en ville satt dem sammmen om en skulle strikke noe stripete.  Og,-  jeg liker å strikke sokker av restegarn.

 For en stund siden kom jeg over noe som kalles magiske nøster/magic balls. Det er sikkert mange av dere som har hørt om det og brukt denne metoden tidligere, men for meg var det nytt og spennende.
 Magiske nøster er ganske enkelt nøster av restegarn hvor alle skjøtene er spleiset/knyttet på forhånd, slik at når man strikker så kommer fargeskiftene/garnskiftene tilfeldig plassert i strikketøyet. Egentlig er det jo ikke noe annerledes enn det jeg gjorde før når jeg brukte rester, bare at nå er skjøtene ferdige på forhånd og det er ikke nødvendig med trådfester, og jeg styrer ikke fargeskiftene mens jeg strikker. Akkurat det er jo greit på en måte, men jeg er litt skeptisk likevel, for vil knutene holde? og vil det kjennes at man bokstavlig talt har knute på tråden? Det er visstnok denne knuten fjellklatrere bruker og holder den for dem burde den vel holde for meg?
Jeg laget mine knuter på denne måten.

 Samtidig som jeg ville teste ut magiske nøster ville jeg også lære meg å strikke en etterpåhæl. Jeg har strikket drøssevis av sokker på mange forskjellige måter, men aldri med etterpåhæl så nå er det på tide å lære det også. Jeg synes nok kanskje at etterpåhæler ikke ser like fine og gode ut som den type hæl jeg pleier å bruke, men nå vil jeg finne ut av om de er det eller ikke.
Sokker er noe av det jeg liker aller best å strikke, det er herlig enkelt og veldig avslappende, og med etterpåhæl ble det ennå enklere!  Og best av alt , - passformen var slett ikke så gal som jeg fryktet, Når sokken bare kom på så så den ganske ok ut og den kjennes bra på foten.  Noen ganger har jeg sterkt behov for helt ukompliserte eller minimalt tankekrevende prosjekter og da passer disse 100 %. Det eneste ankepunktet måtte være at ettersom hælen strikkes etterpå så blir den kanskje ikke strikket og sokken blir liggende der halvferdig? Jeg har det problemet med votter, bare at der er det tommelen som stopper meg fra å gjøre dem ferdige og den - tommelen altså er jo når sant skal sies en smule mer knotete å strikke en en hæl.

Det første paret ble virkelig rotete. Det må da være bedre å styre sammensetningen av garnrestene en smule med tanke på hva man skal strikke? På et andre paret har jeg derfor laget to nøster samtidig og brukt like lange tråder fra samme garn på samme sted, og da ble det hele en smule roligere.

Det var spennende å strikke med magiske nøster, jeg liker tanken og ideen, men er ikke så glad i de knutene. Kanskje det hadde vært bedre å spleise garnet på en annen måte uten knuter? Hvis man strikker med 100% ull er det enkelt, men på superwash og blandingsgarn er det kanskje ikke mulig. Her er en annen link og her som jeg synes er god, og her er det ullgarn det handler om. Nå fikk jeg lyst til å lage et nøste i ren ull og strikke lue eller en hals.

Sokkene er strikket på p. nr. 2,5 med mange forskjellig slags garn satt sammen til et magisk nøste
Til det første paret har jeg brukt denne oppskriften. Det andre paret er gjort på nesten samme måte, jeg bare kuttet ut økningen og fellingen henholdsvis før og etter hælen.
Og jeg gadd ikke verken vaske eller blokke dem før de ble fotografert, blogget og tatt i bruk.
PS; jeg kjenner ikke noe til knutene.

To luer av pinnene

Det er kjekt å strikke luer, jeg liker det. Kjapt og nyttig og finfine gaver.

Luer kan være det ideelle prosjekt for å prøve ut nye masker, nytt garn eller for å teste ut nye mønstre og farger. Jeg er ikke så glad i å strikke prøvelapper, men ei lue er jo faktisk nesten som en prøvelapp å regne, eller hva?   Her har jeg strikket to med forskjellig mønster og garn.    

Den første lua er "Pup Tent" Den har et fint strukturmønster som var enkelt å strikke og lett å lære seg.  Jeg har brukt Cadcade 220 og pinner nr.4. -  54 gr. Jeg kunne nok med fordel gått opp et halvt eller tilogmed et helt nr på pinnene og fått ei litt løsere lue, som jeg tror  ville vært fint både med hensyn til garn og mønster.                                                                                                                                                                                            Lue nr. to har et enkelt men fint flettemønster og det gjør seg på luer og så er det så moro å strikke synes jeg.  "Declan's Hat" er ei flott lue som passer til hele familien. Oppskriften er grei. lett å forstå og kommer i mange størrelser.  Størrelsene er store og romslige så vær obs på det om du skulle få lyst på ei slik lue. Jeg har strikket i str, M og det passer et normalt mannehode. Garn: Jo Sharp  Silkroad DK Tweed- 53 gr, noe som er litt ergelig for dette garnet kommer i 50grs nøster. Hadde jeg strikket vrangborden et par runder kortere; som forøvrig ikke ville gjort noe, så hadde det holdt med et nøste. Også disse på pinne nr. 4.

 Disse to ble strikket for et par dager siden, og jeg har gått og ventet på bedre vær slik at det kunne taes bilder ute, men det ser ut til at det drøyer med godværet her på våre trakter så da ble det innefotografering og dårlig lys dessverre.

Hva med et novemberbad?

 Vanligvis pleier fuglebadet stå i kjelleren på denne tiden av året, men i år har vi hatt en mild høst og ennå ikke vært i nærheten av frost. Jo forresen, det var ei natt for en stund siden da gradestokken krøp nedover mot nullpunkten, men holdt seg på den røde siden med god margin.

 Vi har startet opp fuglerestaurantene likevel og har hatt usedvanlig mange sultne fugler her i år. Vi stusser litt på det ettersom det er så varmt, for da skulle vel tilgangen på mat være stor?

Når sola skinner og magen er full, hva er vel bedre enn å plaske litt i bassenget?

Det var en gang........

Det var en gang ei strikkende kvinne som satt i sofaen sin og tenkte: " En gang hadde jeg en blogg som fortalte om mine strikkerier og en gang leste jeg blogger om andres strikkerier, men det er en stund siden og det har jeg lyst til å gjøre noe med."

Fritt etter forordet i den nye boka " Votter fra eventyrskogen"

Slik er det og så får tiden vise hva det blir til.

Tornerose

Jeg har strikket disse med 2-trådsgarn fra Sjølingstad. Oppskriften er laget for 3-trådsgarn, så hadde jeg brukt det rette garnet ville vottene blitt større. Slik de er i 2-trådsgarn er de for små til mine hender og passer nok bedre til små damer eller store barn.
Det kan i  noen tilfeller være en grei måte å endre størrelsen bare ved å skifte tykkelse på garn og pinner.
Garnet er i utgangspunktet ikke av det mykeste slaget, men passer fint til votter eller kofter vil jeg tro. Jeg har ikke så mye erfaring med det, men vottene ble mykere etter en vask og de klør ikke på mine hender.
De var morsomme å strikke og jeg likte godt muligheten til litt ekstra pynt ved hjelp av knapper og litt brodering, men det er selvsagt opp til enhver.
Det eneste jeg endret på er at jeg strikket vrangborden en god del lengre, jeg liker lange vrangborder.

Mønsteret er laget av Tori Seierstad.

Eventyrblomster

 

Virkelig et eventyrlig mønster! Aldri har jeg strikket noe liknende.
Eventyrblomstene snor seg fra håndflaten og inn på baksiden av hånden på eventyrlig vis. Det er en hel liten eventyrhage du går med på hendene dine hvis du er så heldig å ha et par av disse vottene. Framsiden av den ene votten er lik innsiden av den andre og innsiden av den første er lik fremsiden av den andre, ingenting gjentaes på vanlig vottemønstermåte. Her må du følge med når du strikker, men det er ikke vanskelig, det krever bare litt ekstra oppmerksomhet.
Jeg har valgt å strikke med to farger som ikke har så stor kontrast for å understreke og fremheve den evenrtyrlige hagen. Her må du se litt nøyere etter for å finne frem, alt er ikke like tydelig og opp i dagen i denne hagen.
Også på denne votten endret jeg  vrangborden. I oppskriften har den en rillestrikket vrangbord, men jeg har strikket rett og vrangmasker i to farger.




Dette mønsteret er også laget av Tori Seierstad.
Jeg har strikket med Ask - Hifa2 og pinner nr. 3

Mønstrene er fra e-boken "Votter fra eventyrskogen" . Boka har sju flotte votteoppskrifter laget av vottelauget som består av flere dyktige damer. De fleste av dere kjenner nok til både boka og damene,  iallefall de av dere som er på Ravelry, så jeg skal ikke skrive noe mer om den annet enn at den varmt kan anbefales.

Lett som ei fjær

Det har blitt lite strikking i det siste, og derfor lite blogging.
Jeg stikker innom for å fortelle om teppet som har fulgt meg de siste ukene;  tatt frem når strikkefingrene har protestert mot altfor lav aktivitet, og glemt og gjemt når resten av kroppen ville hvile.
Det er herlig enkelt og gjør seg nesten av seg selv, og krever så godt som ingen tankevirksomhet. Med andre ord et perfekt prosjekt for dovne/dårlige dager. Praktisk og greit med strikketøy som kan legges bort i dagevis og så bare fortsette strikkingen når det måtte passe, uten å streve med å finne ut hvor langt man er kommet eller hvor i mønsteret man er.
I fjor vår strikket jeg et annet teppe av restegarn, det er mye brukt og godt likt, men kanskje en smule tungt.  Nå hadde jeg lyst på et tynnere og lettere teppe. Et teppe man kan tulle seg inn på kjølige sommerkvelder, nesten som et kjempedigert sjal.
Jeg hadde ikke noe oppskrift, men her er en enkel forklaring på hvordan jeg gjorde.

1 - Jeg begynte med tre masker og la ut 1 maske i begynnelsen av hver pinne helt til jeg ikke gadd mer. Akkurat hvor mange masker jeg hadde da er jeg ikke sikker på, men sånn rundt 350 tenker jeg.
2 -  For å få teppet rektangulært fortsatte jeg noen cm med  å øke i begynnelsen av 2. hver pinne samtidig som jeg strikket to masker sammen på slutten av samme pinne.
3 - Neste trinn er å strikke to masker sammen på slutten av hver pinne til der bare er tre masker tilbake.
4 - Fell og fest alle løse tråder. For ikke å få så mange tråder å feste har jeg strikket dem inn underveis, så her var det bare to tråder å feste.
5 - Vask og blokk.

Garnet er stort sett rester, men jeg har også brukt av enslige 50 gr nøster, sånne som bare ligger der fordi man bare har et av den fargen og som ble kjøpt en eller annen gang fordi det kunne jo være greit å ha. Og det var det jo
Alt er tynn ull, men forskjellige merker.
Teppet ble akkurat slik jeg hadde tenkt, og det er det sannelig ikke så hver gang et strikketøy blir det. Det er lunt, lett, mykt og deilig.

450 gr garn er strikket på lang rundpinne nr. 3.

Lille Dusk

Jeg har fått en ny favoritt blant tusenvis av gode luer til barn.
Garter Ear Flap Hat fra Purl Soho er super. Den sitter godt og detter ikke av et barn i full fart.
Den første lua  her   ble en suksess både hos mor og barn, og flere ville gjerne ha og jeg ville gjerne strikke.
De små ørelappene  strikkes samtidig som lua og ikke først eller sist som på mange andre ørelappluer. - smart!
Ørelappene er et flott designelement på lua, men barneluer trenger mer enn et flott design. de skal varme både ørene og hodet og de skal ikke dette av.
Denne her lua stiller sterkt som første lue uten knytting når den tid kommer. Det er jo alltid stas første gangen man har lue uten knytting eller hals for da er man jo STOR!
Den er utrolig kjapp å strikke og det er jo heller ingen ulempe.
Først strikker man et par omganger til rullekant, så strikkes ørelappene med forkorta rader, først den ene så den andre, og så fortsetter man rundt til den stilige fellingen begynner, før det hele ender med en søt liten dusk som lages med tampen av tråden det strikkes med. Bare to tråder å feste om man ikke har måttet bruke mer en et nøste, og ingen sying!
Mønsteret kommer i flere størrelser, også en for voksne, så denne skulle vel passe til de fleste?  Like fin til gutter som jenter. Skulle nesten tro jeg var sponset sånn som jeg skryter, men det er jeg altså ikke, jeg bare liker den så inmari godt:)
Det eneste jeg forandret på var at jeg la til litt ekstra lengde før fellingen startet, ellers har jeg fulgt oppskriften til punkt og prikke og det er slett ikke verst til meg å være.

Grønn lue:
Rauma Mitu. ca 40 gr
Pinner nr. 4 og 3,5
Str. toddler med litt ekstra lengde før felling

Rosa lue:
Dale Cotinga, 57 gr.
Pinner nr. 45 og 4
Str. child med litt ekstra lende før felling

Mosegrønn lue:
Kirkcaldy fra Malsen og Mor ca 38 gr.
Pinner nr. 4 og 3,4
Str. child med litt ekstra lengde før felling.

Stæren er kommet, det ER vår, og en beklagelse

I dag landet den første flokken med trekkende stær her i hagen hos oss. Det måtte være minst 20 stykker av dem. Det var ikke helt enkelt å telle for de vrimlet overalt og synes å være alle steder på en gang. De var sikkert både sultne og trøtte etter en lang flytur.
Men det betyr at nå er det VÅR dere!

Måtte bare få med en god nyhet, en glede slik at ikke hele dette innlegget handler om den irriterende ordbekreftelsen.
Jeg har bestemt meg for at det skal være ordbekreftelse for kommentering også her på bloggen.
Jeg er slett ikke komfortabel med det og jeg vet jeg har gitt uttrykk for at det er noe herk.
Bevis at du ikke er en idiot liksom? Jeg synes bare den setningen er idiotisk! Jeg blir idiot både titt og ofte når jeg skal kommentere hos de av dere som har innført det. Tegnene er ofte både utydelige og små, og det kan bli rene gjettekonkurranse om hva som egentlig står der. Det tar tid å skulle prøve mange ganger og det hender jeg gir opp.  Men nå ser jeg meg nødt til å gi det et forsøk her også for det har vært så mye nettsøppel i det siste og det vil jeg gjerne bli kvitt.
Jeg håper inderlig dere ikke slutter å kommentere, jeg håper inderlig dere ikke gir opp for jeg setter stor pris på kommentarer og ville savne det veldig hvis de uteble. Det er jo litt av poenget med bloggingen synes jeg.
Så tusen takk om dere tar dere tid til å legge igjen noen kommentarer også i tiden fremover!

En UFO lettere

Endelig ferdig!
Ikke det at det har vært vanskelig eller tidkrevende arbeid på noe som helst måte, det har bare ikke vært prioritert. Jakka har blitt liggende siden i høst en gang, ferdig strikt men uten knappestolpe og knapper. En smal sak bare man kan få fingrene ut og virkelig gjøre det, ikke bare tenke det. Men så skjedde det som ofte skjer, andre og mer interessante prosjekter dukker opp og tiden flyr og knappestolpe og knapper blir værende i tankene.

Vienna  er inspirasjonen til min jakke.
Jeg likte fargene og måten stripene er plassert på, men hadde ikke lyst på den vide halsen.
Når halsåpningene blir for vide har plagget en tendens til å skli av skuldrene og det liker jeg ikke.
Halsåpningen behøver ikke nødvendigvis å være helt tett inntil halsen, men det er godt å slippe å hale og dra på plass hele tiden.
Så er det jo en fordel for en frysepinne at det luner litt over skuldrene.
I mønsteret er Vienna strikket ovenfra og ned med økninger i rundene. Hva heter det egentlig når man strikker på den måten; rundøkning ?
Hvis man strikker nedenfra og opp heter det rundfelling så vidt jeg vet, men dette er jo motsatt vei og man øker i stedet for feller og da skulle en vel logisk tro det ble rundøkning, men det lyder litt rart.
Samma det, på min jakka er det raglanøkninger til passe størrelse.
Ikke spør hvor mange masker eller hvor mye garn som gikk med, jeg har på en eller annen måte mistet notatene, og mistenker at de er havnet ved en feiltakelse i hyttesøpla.




Jeg savner ei kjær strikkebok pluss diverse andre
strikkegreier, og sist jeg hadde disse tingen var på hytta. Nå har jeg lett både her og der, men borte er det alt sammen.
Hytterenovasjon er farlige greier. Praktisk å slippe å dra søpla med seg hjem, men farlig hvis man legger søppelposen i baksete ved siden av strikkeposen og begge to er vanlige handleposer.
Knappene fra Stoff og Stil, er så fine og passer perfekt til jakka. En skulle nesten tro de var laget til dette garnet.
Jeg har strikket med dobbelt garn, en tråd Geilsk tynn ull og en tråd tynn alpakka fra Drops.
Ferdig strikket og med knapper veier hele stasen 464gr. på min kjøkkenvekt. Ikke helt enkelt å veie ei ferdig jakke på ei lita kjøkkenvekt så det blir bare sånn ca riktig tror jeg.
Nå er jeg en UFO lettere og kanskje, kanskje kan inspirasjonen kommer til å kvitte seg med noen av de andre.

D.I.Y

Garn fra Sjølingstad og Telespinn

Når du ønsker deg noe er det ofte lurt å spørre noen om å få det, men vel så lurt kan det være å gjøre det selv.
Judith og Annepålandet har skrevet godt og klokt om norsk garn og norske garnprodusenter. Jeg skal ikke gjenta alt de har sagt, men er så enig så enig.
Jeg etterlyste en liste inne hos Anne over norske garnprodusenter, men egentlig så er det jo bare å gjøre det selv?  Så nå har jeg begynt, i siden her finner du en liste over de jeg har funnet frem til så langt. Det finnes sikkert flere og det hadde jo vært supert om noen av dere kunne supplere med navn og adresser.  Mange av disse produserer økologisk og uten bruk av tilsetningsstoffer, og mange selger mye mer enn garn. En ren gullgruve av spennende produkter. Og sånn by the way; ullteppene fra Spinnerigården (Hoelfeldt Lund) er nydelige og kan anbefales. Jeg er ikke sponset på noen som helst måte.
Jeg har ikke handlet hos alle de som står på lista og vet derfor ikke stort mer enn det som står på sidene deres, men noen har jeg handlet hos og har bare positive erfaringer så langt.

Garn fra villsauene på holmene utenfor Flekkerøy

absolutt kortreist garn!

I etterkant av nedleggelsen eller rettere sagt flyttingen av Dale til utlandet har det vært lansert en ide om å merke garn produsert i Norge av norsk ull på lik linje med norsk mat, og jeg må si at den ideen tiltaler meg. Det er noe med å vite hva jeg kjøper, hvor det kommer fra og hvordan det er produsert.
Jeg er absolutt ikke i mot å kjøpe garn fra utlandet eller annet ikke norsk garn, men muligheten til å velge og å vite hva jeg kjøper ønsker jeg, samtidig ønsker jeg også å kunne kjøpe norskprodusert garn i min lokale garnbutikk. Så her må det strikkes:)

Det lønner seg ikke

Det lønner seg ikke alltid å være velsignet med stahetens nådegave.

Det lønner seg bestemt ikke å strikke når hjernetåka ligger tjukk som en betongvegg og hindrer alle strikkeceller  hvis det finnes slike fra å virke som de ellers burde.

Det lønner seg ikke å å fortsette å strikke når armene ikke vil samarbeide og en heller burde lagt seg under dyna og glodd i taket.

Men:

når jeg har meldt meg på en KAL med tidsfrist så skulle jeg så gjerne rekke det

når jeg ikke vil gi etter for verken hjernetåke eller verkende kropp men fortsetter strikkinga blir det som det blir.

Nå håper jeg at det skal være noen kreativitetsceller i hjernen min som kan redde stumpene og komme opp med gode ideer for hvordan jeg skal klare det.

Ermene er altfor vide, jakka er i korteste laget og halsen ser ut som den er altfor vid.

Aller mest har jeg lyst til å putte hele stasen i søppelbøtta og glemme at jeg noensinne har bedrevet dette her, men så var det det med staheten da.

Nå legger jeg den vekk og lar den hvile en stund, kanskje blir det en av dem som aldri ble til noe, eller så plutselig får jeg en lys ide og alt går på skinner igjen.

Tips mottaes med takk!

Nå kan du komme....

Nå kan du komme vår!!!

Jeg er klar, så klar som jeg kan bli. 

Vi venter bare  på litt sol og litt mer varme, hagen og jeg, så er vi i gang. 

Jeg lengter etter jord under neglene, lengter etter solstrålene som varmer, lengter etter rusleturene med kaffekoppen i hånda på jakt etter nye spirer, lengter etter utelivet!

Så nå kan du komme, hører du? 

Vi er klar!

Joda, jeg vet det fremdeles er februar

 og at kong Vinter fremdeles kan overraske, men jeg kan vel få lov å lengte?

I dag fant jeg de aller, aller første krokusene med farge i tuppene, og jeg vet, 

jeg vet at våren kommer!

Her strikker jeg

Det har vært artig å se og lese om hvor mange av dere strikker, og nå skal dere få se mine strikkesteder. Monstermønster samler alle på et sted så her er det bare å la seg inspirere av smarte løsninger og lune kroker.

Jeg er ingen offentlig strikker, med unntak av venteveærelser da, og det er en enkel årsak til det. Ikke fordi jeg ikke vil eller synes det er ugreit å gjøre det, men fordi jeg stort sett aldri er noen steder der jeg kunne strikket. Aldri  nesten på buss eller tog, aldri på kafe eller andre offentlige uterom. Men hjemme strikker jeg og her er strikkeplassen min i stua. Jeg strikker stor sett der, for der er peisen , jeg liker å ha det varmt og ikke er det langt til kjøkken og kaffetrakteren heller. Det er ingen trapper å gå om det skulle ringe på døren eller barnebarna skulle komme på besøk. 

Men det blir lett litt for mye rot, når jeg må bære ned alt jeg tror at jeg kanskje har bruk for og ikke orker bære det opp igjen samme dagen.  Og jeg liker ikke rot! 

På hytta strikker jeg her i denne stolen. Der har jeg godt lys fra vinduet bak meg og utsikt ut av et annet vinduet foran meg. På den gamle krakken legger jeg ofte mønster eller notatbok som jeg alltid har i nærheten når jeg strikker og beina legger jeg i stolen foran meg. På skuffebenken har jeg strikkepenalet med målebånd, saks og andre små nødvendigheter innen rekkevidde.

På loftet hjemme har jeg et stort rom helt for meg selv. Et forhenværende barneværelse er blitt mitt Soria Moria. Her har jeg alt jeg trenger med skuffer, hyller og kurver fulle av garn, pluss alt annet nødvendig utstyr.

Jeg har ennå ikke strikket så mye her, for vi har holdt på med oppussing, men nå er det stort sett bare litt listing igjen. Nå skal det bli andre boller, nå skal jeg ta dette rommet i bruk til mer enn bare oppbevaring av garn og andre håndarbeidsgreier.

I kroken har jeg en gammel stol og en krakk til beina. I sybordet som en gang var min mors ligger håndarbeidsverktøy og i kista har jeg samlet strikkepinnene. Sovesofaen er god å ha når jeg trenger en hvil. Det får ikke hjelpe om jeg må gå ned hvis det ringer på døren, det er tross alt bedre enn alt rotet det blir nede i stua når alt må bæres opp og ned.

I reolen fra IKEA har jeg strikkebøker/mønstre og enda mer garn. Bak til venstre står en stor skrivepult med symaskinen og bare venter på at jeg skal få lyst til å sy igjen. I kottene har jeg kassevis med stoffer pluss all julepynten.
Sommerstid strikker jeg en del ute i hagen også, men er avhengig av at det ikke er så mange lyder rundt meg, av parasollen og av godt varmt vær, så derfor har denne plassen sine begrensninger. I år har jeg håp om at det skal bli varmt, og at de spesialtilpassede øreproppene som kommer i posten en av dagen gjør jobben sin.

 God strikk til dere alle hvor enn dere måtte strikke!

Regnbue i februar

Jeg hiver meg på regnbuefarger14 på pinneguris ravelrygruppe. Sannsynligvis er jeg litt sent ute, men som den impulsive og lett påvirkelige strikker jeg er så blir det bare sånn noen ganger. Jeg blir kanskje ferdig, kanskje ikke, men det spiller for så vidt ingen rolle for meg.  Det er flotte premier å vinne og jeg skulle ikke hatt noe i mot å vinne noen av dem, men det er ikke derfor jeg hiver meg med.
Formålet er godt og derfor blir jeg med.

Å sette søkelyset på at vi alle er likeverdige uansett hvilken seksuell legning vi måtte ha, uansett hvor vi er født, uansett sosial/økonomisk status, uansett alt så er vi alle mennesker og alle "farger" er like fine.
Hva kan vel være en bedre anledning enn nettopp nå disse Ol-tider, og mens vi ennå er i en heller fargefattig februar?
Jakka her strikket jeg for en del år siden, en skikkelig regnbuejakke, men den er altfor stor dessverre. Jeg liker den godt og bruker den selv om den nesten ramler av meg.
Dette var første gang jeg strikket med Kauni som da var et helt ukjent garn for meg.

Lenge, lenge har jeg tenkt å strikke meg en ny, men det blir liksom aldri tid eller rom for det mellom alle de andre "strikkelystene". Men nå som dette temaet dukket opp og jeg er i en prosess med å krympe lageret mitt for rester og enslige nøster så kom inspirasjonen.
Jeg har funnet frem alt jeg har av flerfarget sokkegarn med lange fargeskift pluss noen biter tynn alpakka som forøvrig passer godt her ettersom sokkegarnet er av den pusete typen; Delight og noe annet som jeg ikke husker navnet på.
Bildet er ikke av de beste, vi mangler lys, og det er mørkt både ute og inne for tiden. Ute regner og blåser det og lyset glimrer  (går det an å si det?) med sitt fravær, så å ta bildet der var bare å glemme.
Men dette er jo ikke noe ferdigprosjektbilde så jeg lar det passere.
Det er ikke mye gult å finne i nøstene mine og ikke har jeg gult i andre kvaliteter heller som kan brukes.
Gult er tydeligvis en mangelfarge i mine skuffer, og nå som jeg er med i denne KALen så blir jeg nok nødt til å skaffe meg noe mer gult. Tenker det blir noe gult i kantene på en eller annen måte.

Vinter eller vår?

Ikke la deg lure av bildet, ikke tro at det ser slik ut her. Nei, dette er fra hytteturen i helga hvor vottene ble strikket og fotografert.
Vel hjemme igjen ser jeg bare en liten flekk med snø histen og pisten.
Jeg lurer litt på hva slags årstid vi har her nå, for i dag har vi hatt regn, hagl, snø og sol, tempen er ikke så aller verst heller. Kalenderen viser februar, men i hagen ser det mer ut som april. Snøklokkene blomstrer, krokusen spirer, ja til og med tulipanene har begynt å bevege på seg, og snart får vi vel besøk av sultne rådyr tenker jeg.

Det er deilig med de første tegn på vår, deilig å se snøen forsvinne men mest av alt var det fabelaktig godt å se sola igjen. Sol har vært mangelvare her de siste ukene, og dypt, dypt savnet.
Vottene er samme mønster som disse. Denne gang har jeg brukt Lima fra Drops og laget striper og trikset litt med masketallet, men ellers er det samme. En grei og enkel oppskrift som sikkert kan varieres i det uendelige.

Kontraster

Nå kunne jeg ikke holde meg lengre, lua fra Purl Bee  fristet for mye, så da passet det perfekt at gutten trengte noe nytt å ha på hodet. Det er noen dager siden jeg strikket den og notatene mine er borte vekk, som dugg for solen, eller snø for regn. 

Det er ganske utrolig hvor dårlig jeg er til å huske, men lua er helt sikkert strikket i Lima fra Drops, et godt og mykt garn og helt nydelig til luer. Jeg mener å huske at jeg brukte litt mer enn et nøste og pinner nr.4.

Lua er god i fasongen, den sitter godt og var morsom å strikke.  

 De markerte fellingene er en fin kontrast til rillestrikken og prikken over I'en er den lille søte pjusken av en dusk.

Nå skal siste bit av snø skal hjelpes bort, for her er vi  mer enn klar for vår, og håper inderlig ikke kong Vinter vil det annerledes. 

Snøklokkene er snart i full blomst, de mangler bare litt sol. De første spirer av krokus er også der, men solen uteblir. Sol, sol kom igjen.....!

På hytta, bare noen mil lengre inn i landet er der snø i bøtter og spann, og ingen vår i sikte ennå på en stund. Lørdag så det slik ut.

Det er vakkert med hvite trær og snødekke, men akkurat nå foretrekker jeg hvite snøklokker.

Det enkle

Det enkle er ofte det beste er det noe som heter, og det er det mye sant i, men jeg vet nå ikke om det gjelder disse vottene. For all del de er greie og gode i fasongen, men kanskje litt i det enkleste laget? Kanskje sier jeg det fordi jeg har blitt hekta på mønsterstrikkede votter den siste tiden, noe de fleste som leser her inne har merket.

Oppskriften er enkel akkurat som vottene, og kan lett tilpasses forskjellige garntyper og pinnestørrelser. Man strikker ovenfra og ned og det gjør det veldig enkelt å få en vott med eksakt passform.
Men er de litt kjedelige? Fargen er fin, den liker jeg kjempegodt og garnet er deilig mykt etter en liten vask.
Noen ganger kan det være bra med votter som ikke gjør mer av seg enn at de er varme for hendene tenker jeg, og bestemmer meg for å like dem.
Til disse her gikk det med 77 gr Kirkcaldy 3 tråds fra Malsen og Mor

Når jeg tenker som Pippi

Var det ikke Pippi som at "det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert" ?
Noen ganger tar jeg en Pippi og tror at jeg kan saker og ting jeg aldri har gjort før bare fordi det ikke ser så vanskelig ut, og når andre kan så kan jeg!
Noen ganger kan jeg og andre ganger kan jeg ikke. Noen ganger lykkes jeg på første forsøk andre ganger må det mere øving til.
Denne her gangen er en slik gang som det må mer øving til. Jeg hadde lyst til å strikke en vott med latvisk flette, og det måtte da være en smal sak for en som har flere års strikkeerfaring på nakken tenkte jeg.

Vel, det var ikke en smal sak viste det seg. Det begynte helt OK men fortsatte ikke så OK. Hva er det jeg gjør feil siden fletta blir så rar? Kanskje flettemønsteret kommer bedre frem etter noen omganger? Så fortsatte jeg med hodet langt ned i sanden og strikket i vei i håpet om at fletta på mirakuløst vist skulle vise seg å bli perfekt. Noe den selvfølgelig ikke gjorde, for det var ikke bare det at den SÅ rar ut, den VAR rar og strikket helt feil. Sånn kan det gå når jeg ikke tar meg bryet med å lese meg opp når nye ting skal læres og bare stoler på den først forklaringen jeg leser.

Latviske fletter er fint, latviske fletter SKAL jeg lære meg på den rette måte. Jeg har sjekket litt på nett nå altfor sen for denne votten , men det kommer fler votter.
Jeg har funnet en god forklaring, og nå får jeg det til, men mer om det når de vottene er ferdige.
Selv om fletta ble feil er vottene greie nok og havner i gavekurven min.
Mannen foreslo at jeg kunne kalle det for ei Flekkerøyflette og bare late som om det var det det skulle være helt fra starten av. Jeg kjøper den:)
Mønsteret  "Astrid" er fra  Vantar för alla årstider av Clara Falk og Kamilla Svanlund.
Strikket i Rauma Finull, pinner nr. 2,5 på mansjetten og nr. 3 på resten. Sist jeg strikket en vott fra denne boken synes jeg tomlene ble litt lange, så her har jeg forkorta den en smule og avslutta med rund, hvit tupp.