tirsdag 10. desember 2013

Stolt som en hane

Mitt aller første par  mønsterstrikkede votter er ferdige, og jeg synes faktisk det er grunn til å kjenne på en smule stolthet. Jeg er ikke overbegeistret for vottestrikking, men skulle så gjerne vært det.
Det finnes så mange flotte votter å strikke og lysten er der stadig vekk, men å gjøre det....?
Nå har lysten til å bli vottestrikker vokst enda mer så kanskje er det håp om at jeg en dag strikker votter med like stor selvfølge og letthet som jeg strikker sokker?
Jeg falt pladask for torirots mønster og bestemte at nå eller aldri. Nå skulle det bli vottestrikking på meg også, og denne gangen skulle de bli ferdige! Det ligger en del halvferdige votter her i huset, for det mangler altså ikke på begynnervilje, det er verre med avsluttningsviljen.

Jeg begynte på fredag og har nistrikket hele helga i redsel for at avsluttningsviljen skulle forsvinne, men jeg klarte det og de ble ferdige!
Mønsteret er flott og jeg har lyst på et par til i andre farger for jeg er ikke superfornøyd med fargevalget, og så var det så gøy!
Mønsteret er i og for seg ikke komplisert, men det har hyppige fargeskift så her gjelder det å holde fokus.
 Baksiden av votten har sitt eget mønster, og det er like fint som hvilken som helst forside.
Jeg har strikket dem nedenfra og opp, men mønsteret gir deg mulighet til å velge om du vil strikke ovenfra og ned eller nedenfra og opp.




Mønster: Blomekrans av Tori Seierstad. Det kan kjøpes på Ravelry
Pinner: 2,5
Garn: Forskjellige slags tynt ull:  Geilsk, Malsen og Mor og Spire

fredag 6. desember 2013

Betong og klaring #1


Det ligger en del halvferdige strikketøy her i huset, og nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dem. Noen blir gjort ferdig, men andre vil bli rekkt opp og havne som nytt og "ubrukt" garn klare for nye strikkeideer.
Her blir det en del klaring i tida som kommer, innimellom andre prosjekter.
Klaring betyr for de som måtte lure å rense et fiskegarn slik at det blir uten rusk og rask og klart for å settes ut igjen. 
Første strikkegarnsklaring er ferdig, en genser jeg opprinnelig strikket i fjor, men den ble ikke helt vellykket. (for lang i ermgapet)  Det var første gang jeg strikket etter "contigous" metoden,  en genial metode når man bare får tak på den. 

Mønster: Egentlig ikke noe mønster, men jeg har brukt metoden contiguous til Susie Myer
Garn: Sandnes alpakka/ull
Pinner: 4,5 og 5
Ca 400 gr til sammen.

tirsdag 3. desember 2013

Next year in Lerwick - teststrikk

Siste maske er strikket og siste tråd er festet. Mitt mest krevende strikkeprosjekt noensinne ble ferdig for noen dager siden, jeg har bare ventet på en anledning til å få tatt noen bilder med genseren på, og i dag ble dagen. Det er ikke all verdens fotolys ute nå om dagene, men bilder ble det, og det er dattera som stiller som modell.
Dette har vært en fryd fra begynnelse til slutt, og jeg er kjempeglad for at jeg fikk teststrikke.
Fargene gjør meg glad, det var moro sette å sette dem sammen, men også en ekstra utfordring etter som jeg hadde bestemt meg for å bare bruke garn jeg hadde fra før. Resultatet ble bra og jeg er godt fornøyd.
Selv om det har vært mye kos er det godt å være ferdig, jeg ser alltid fram til å bli ferdig, hvert eneste strikketøy bør helst bli ferdig så fort som mulig. Hvorfor er det sånn mon tro? Det er jo egentlig mest av alt for strikkingens skyld at jeg driver med dette. Hadde det vært behovet for klær så ville det være mye fortere og lettere å bare kjøpe dem.
Det er alltid en god følelse å vite at nok en gang kom jeg i mål. Denne her gangen er godfølelsen litt frynsete, slik det blir når resultatet ikke blir presis som forventet.
Det har ingenting med mønsteret å gjøre, bare med meg og mine litt for kjappe vurderinger.
Jeg er ikke og har aldri vært flink til å følge et mønster til punkt og prikke, det er alltid noe jeg gjør på min måte, et eller annet som forandres underveis. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for at nå skulle det skje, jeg skulle strikke hver maske slik det stod i oppskriften. Det var jo tross alt et teststrikk og jeg har aldri teststrikket før så alt jeg eier og har av nøyaktighet skulle frem og opp. Jeg klarte det ikke denne gangen heller.
Det er ikke mange avvik, men de er der. For det første så har jeg strikket noen masker i raglanøkningene i feil farge, og for det andre så har jeg laget vrangborden på ermene litt smalere.
Den mest alvorlige tabben jeg gjorde var å ikke sjekke strikkefastheten underveis, men bare gå ut fra at den stemte, noe den ikke gjorde. Jeg har jo strikket med dette garnet før og gikk ut fra at strikkefastheten min ville være som den var sist.
Derfor gikk jeg ned i pinnestørrelse og resultatet er at genseren ble for liten!!!!
Kan du forestille deg følelsen når alt er ferdig?'


Heldigvis så  passer den bedre etter litt strekk og dra i våt tilstand, men stadig vekk litt for trang etter min smak. Men jeg kan og vil bruke den!
ravelry  har jeg notert opplysninger om garn og pinner.

Takk til torirot som har laget et flott mønster, og takk for at jeg fikk lov å teststrikke!


søndag 1. desember 2013

Sjølingstad


I dag har vi vært på julemarked på Sjølingstad Uldvarefabrik. Sjølingstad er en del av Vestagdermuseet og drives som en levende museumsbedrift. Det kan du lese mer om her.
Vi har sett ullen bli vasket og tørket, spinneriet og vevstolene hadde fridag, men vi var likevel en tur innom og beundret de gamle flotte maskinene.
Vi har smakt på julebaksten, hilst på nissen og den modigste av oss fikk seg en liten ridetur rundt fabrikkområdet.
Det er komplett umulig for en lidenskapelig garnelsker å gå fra et slikt sted uten å kjøpe selv om jeg ikke akkurat trenger mer garn.
De øverste hespene er produsert på Sjølingstad, mens de nederste er fra Telespinn og heter Symre.
Telespinngarnet er nytt for meg og jeg kan love deg at dette gleder meg til å teste. Noen som har erfaringer å dele?
Det ser fantastisk lekkert ut, blankt og med klare flotte farger. Jeg aner ikke hva jeg skal strikke og derfor ble det med noen hesper i forskjellige farger. På hjemmesiden deres ser jeg de har nettbutikk så det skulle være mulig å supplere hvis det behovet skulle oppstå.
Sjølingstad garnet skal forhåpentligvis bli til votter, og rytteren har bestilt pannebånd av det grønne helt til høyre (fritidsgarn med 80%mohair og 20% lammeull) - håper bare det ikke klør!


Ønsker dere en god 1. søndag i advent!

fredag 29. november 2013

Votter til hele buketten



Rillevotter på to pinner, lettere og kjappere går det knapt an å få det til, rene  kinderegget.
1: De er kjekke å ha i ekstratøykurven i barnehagen, eller hjemme for den saks skyld,
2: De er kjappe og lette og strikke.
3: De er fine å bruke opp litt restegarn på. Her kan man mikse og trikse av hjertens lyst.
Det ble til slutt fem par før jeg gav meg; et til hver av barnebarna.
Jeg ser at vi er flere som har blogget disse i dag. Annepålandet har laget noen gule, kule og jeg har i flere dager nå strikket rille på rille innimellom arbeidet på Next year in Lerwick genseren.
Alle vottene er strikket med dobbel tråd av ymse slag, her er sokkegarn av diverse sort, pluss litt alpakka. Oppskriften er Kathrine Gregersen fra boka Strikk til nøstebarn.
Jeg har av en eller annen grunn en sterk motvilje mot å sy sammen strikkede saker og ting. Jeg synes det er kjedelig og veldig ofte blir det ikke pent heller,så når jeg kan, plukker jeg opp masker og strikker sammen. Her har jeg gjort det på alle vottene. Det gikk greit med sidesømmene, men tommelen ble litt for klumpete på den måten så jeg droppet det der og strikket rundt i omganger istedet. Alt for å slippe å sy!

Bildene er ikke gode, beklager det, men som unnskyldning kan jeg jo bruke mangelen på lys og fotografiapparat. Disse er knipset inne på kjøkkenbordet med telefonen. Kameraet mitt er til reparasjon og sårt savnet.

onsdag 27. november 2013

Ikke bare til blomster


Leirpottene er fine og kan brukes til mange andre ting enn blomster.
I går kom jeg på at det lå et par i kjelleren som jeg pleier å lage fuglemat i. Det hadde jeg helt glemt da jeg skrev innlegget om fuglemat for en liten stund siden.
Da var det bare å finne frem fett og andre godsaker og sette igang.
I denne fuglematen er det delfiafett, solsikkekjerne både med og uten skall, linfrø, usalta peanøtter, hakka hasselnøtter, hakka cashew nøtter, hakka svisker, kokos og en smuldret gammel bolle.
Hyssingen trer jeg gjennom hullet i bunnen og knyter sammen så det blir en passelig lang løkke til oppheng.
Pottene har et ganske stort hull i bunnen, men det går greit å fylle dem hvis man venter til fuglematen begynner å stive. For sikkerhets skyld la jeg en ganske stor bit av bollen helt i bunnen over hullet, og satte pottene på avispapir mens jeg fylte dem. Når massen var helt stiv hang jeg en av pottene ut på stativet hvor det sommerstid henger blomster, og det tok ikke lang tid før godsakene ble oppdaget.



mandag 25. november 2013

Restegarnslue

Innimellom telling og trådfesting på denne genseren tyr jeg til småstrikk, for dette er ikke TVstrikk for å si det sånn. 
Når hodet går en smule varmt er det velsigna godt å ty til noe som absolutt ikke krever annet enn å flytte masker fra den ene pinnen til den andre. Og heldigvis så er det tid og behov for mange forskjellige slags tilbehør som det så fint heter.
Jeg har inntrykk av at barnehage barn nærmest ikke kan få nok av luer, sokker, votter (skulle ønske jeg var flinkere til å strikke votter), og halser. Slike små plagg har en forunderlig evne til å forsvinne, glemt hos venner, eller under stein eller stubbe ute et eller annet sted.
Og så vokser de jo og trenger større sokker, lengre luer osv... eller kanskje det heter lengre sokker og større luer. Okke som er det kjekke små ting å strikke.
Denne her lua er strikket av noen rester tykkere alpakka, jeg tror det er Sandnes alpakka i de grønne og mørk brune stripene og helt sikkert Pickles  pure alpaca i de brune og beige.



Jeg la opp 120 masker tror jeg og strikket 4 r og 2 vrang  ca 14-15 cm før jeg begynte fellinga. Felte først i feltene med rett masker og etter noen omganger med 3 r og 2 vr, felte jeg i vrangmaskene. Slik fortsatte jeg med fellinger i annet hvert felt til det bare var noen få masker igjen og lua var ferdig. 


fredag 22. november 2013

Fuglemat

I natt har vi hatt minusgrader for første gang i år.
Sola skinner og får det til å glitre som i perler på både gress og løv, det er fantastisk vakkert så lenge det varer. Skulle gjerne tatt noen bilder, men kameraet mitt er til reparasjon og det blir ikke helt det samme med telefonbilder.
Fuglene flyr i skyttelstrafikk mellom diverse matstasjoner og forsyner seg godt. De trenger mye mat for å klare seg gjennom kalde vinternetter og dager.
Det er enkelt å lage næringsrike og gode meiseboller selv, og så er det morsomt.
Jeg pleier å bruke tomme melkekartonger, gamle kopper eller annet som det går greit å ha varmt fett i.
Smelt fett, f.eks smult eller kokosfett i en gryte og bare  pass på at det ikke blir for varmt. Brannfarlig!
Når det er flytende tar jeg gryta vekk fra varmen og rører inn solsikkekjerne, nøtter, tørket frukt, div. frø og kokos. Det må stå en liten stund og stivne før det helles i formene.
Formene er gjort klare på forhånd med hyssing til oppheng som er surret rundt en liten kongle. Jeg har funnet ut at det lønner seg å feste hyssingen i noe mer enn bare fettet for at den skal holde lengre og ikke gli så lett ut, særlig hvis jeg vil fjerne "støpeformen" før jeg henger fuglematen ut. Kongler er supre fordi de har "mothaker" som hjelper til med å holde det hele og når maten er spist ser det ikke så stygt ut som jeg synes det gjør med de grønne posene på kjøpte meiseboller, og veldig ofte kan de brukes flere ganger.


Hvis du fjerner "støpeformen" må du regner med at maten forsvinner fort hvis det bor noen skjærer i nærheten. De er glupske og forsyner seg grovt samtidig som de med glede river ned hele "meisebollen".

I år har vi hatt mange forskjellige fugler innom, og det er alltid like gøy å se hvem som kommer, og det blir liv i en hage som ellers er ganske død på denne tiden av året. Nå venter jeg med spenning på om ikke spettmeisa snart finner ut at her er det mat å få. Den pleier være her vinterstid, men ennå har den ikke dukket opp her hos oss.

søndag 17. november 2013

17 november


Her er noe av det jeg plukket med meg inn fra hagen i dag, søndag 17. november. Sola skinner, det er så godt som vindstille og temperaturen er god ; nesten 8 grader!
Jeg har vært ute en tur og fått hjelp til å rydde inn en del av sånt som ikke kan overvintre ute. I år trodde jeg nesten jeg ikke skulle klare det, men heldigvis - nå er alle georginer tatt inn og pottene med sommerblomster er tømt og lagret - så nå kan bare vinteren komme.
Jeg gleder meg alltid til vinteren og håper bestandig på snø som ligger helt til våren. Det er slett ikke hvert år vi har slike vintre her, og nå har det vært vinter her flere år på rad så kanskje den kvoten er oppbrukt?  Men det er lov å håpe!
Hagen begynner å bli fargefattig, men noen gir seg ikke og fortsetter blomstringen. Fremdeles er det roser i blomst, ikke så veldig vakre og ikke så mange, men dog. Jeg husker at jeg for noen år siden kunne plukke roser på julaften, kanskje blir det et slikt år i år?

lørdag 16. november 2013

Rye sokker


Dette er ikke en diger sokk, men en fabelaktig flott genser, eller det skal bli en fabelaktig flott genser!
Jeg er så heldig å få lov til å være med å teststrikke torirots nye mønster - en ære!
Det er fantastisk moro, men krevende, og når jeg vanligvis vandrer rundt i ME-tåka så blir jeg helt nødt til å ta pauser inni mellom, og da passer det godt å strikke sokker.
Det kommer mer om genseren senere, for nå skal det handle om sokker.
Jeg kom over dette mønsteret en dag jeg satt og tittet i ravelrys rikholdige mønsterarkiv.

Det fristet og veien til skuffen med  sokkegarn av det litt tykke slaget var kort.
Det går utrolig raskt å strikke et par av disse sokkene, og mønsteret er veldig enkelt og godt forklart med tegninger og beskrivelser.
Så er det da også beregnet på nybegynnere, og kan du bare bittelitt engelsk så er det bare å gå i gang. Anbefales!
Gratis er det også.
Det ble til slutt en hel stabel ryesokker, både til store og små.
 Heldigvis er det mange som ønsker seg sokker, og de som ikke har sokker øverst på ønskelista trenger faktisk også sokker. Jeg har gitt bort drøssevis, men aldri hørt at de ikke blir satt pris på.
Her i landet kan vi faktisk bruke sokker året rundt, -  supert for meg som elsker å strikke dem. Jeg liker å strikke enkle ting innimellom, ting som blir fort ferdige og da faller jeg ofte ned på sokker.
Mange ganger har jeg ønsket å variere litt og begynner på votter, men som oftest ender det opp med bare en eller i verste fall en halv vott. Det ligger noen halvferdige par  i mine skap, og  noen ganger tenker jeg at nå er det på tide å gjøre noe med det, men det blir som regel med tanken. Jeg beundrer alle som synes vottestrikk er topp og jeg ønsker både titt og ofte å være medlem i den klubben.
Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen, - det finnes ikke bedre "tankeløs" strikk enn sokkestrikk av det enkle slaget. Jeg slapper av når det går sokker på pinnene og ME-tåka blir ikke fullt så merkbar, det hele går nærmest på autopilot og jeg behøver ikke bry de små grå nevneverdig.




Mønster: Rye sokker
Garn: Diverse tykkere sokke garn -  blant annet Sterk og Robust
Pinner: 3 og 3,5

søndag 10. november 2013

Maskemarkører kan være så mangt

Maskemarkører er nyttige og nødvendige, og finnes i et utall av fasonger og materialer. Noen ganger er de fancy og flotte med perler og annen pynt og kan være rene smykker. 
Ulempen med de jeg har prøvd er at de har en tendens til å henge seg fast i maskene og er mer i veien enn til nytte. Andre kan være mindre flotte å se på men har det med å gli ut og forsvinne.  For meg er det enkle oftest det beste, og det gjelder så avgjort når det kommer til maskemarkører. Tidligere brukte jeg bare en tråd som lå mellom maskene, og det bruker jeg stadig når jeg vil følge med på antall omganger som blir strikket. Da bare flytter jeg tråden ved hver 5,3 eller hvilken som helst antall rader jeg har behov av. En trådende kan også knytes til en liten løkke som fungerer utmerket som maskemarkør når men vil holde rede på antall masker på samme omgang. Noen ganger kan det være lurt å lage dem i forskjellige farge for lettere å huske hvor de forskjellige ting skjer på pinnen. F.eks en farge for der hvor økningene skjer, en farge der et mønsteret slutter og et annet begynner, en farge for begynnelse og midt osv. Disse enkle maskemarkørene koster ingenting ,er lette å bruke og fungerer utmerket. Jeg kommer aldri til å bruke noen andre, uansett hvor fine og flotte de måtte være.



torsdag 7. november 2013

Royal Brun

Et nytt prosjekt med "feil" strikkefasthet", men denne gangen var det med fullt overlegg.
Det hender både titt og ofte at jeg ser et plagg som umiddelbart får frem "baremåstrikkedet" behovet i meg. Jeg vet ikke riktig hva det skyldes, men det er nok noe med både fasong og mønster som trigger.
Denne genseren er et eksempel på akkurat det. Susie Haumann har laget denne oppskriften og oppskriften står i boka "babystrik 0-18 mdr", men jeg hadde lyst på en større størrelse og hadde et av mine barnebarn i tankene.
Ved å skifte garntykkelse og pinnestørrelse skifter man også størrelse, det behøver man ikke være rakettforsker for å forstå, men å treffe den riktige størrelsen kan vel heller by på broblemer.
Da må man i såfall frem med regneark og kalkulator, og ære være dem som orker sånt. Jeg er nok litt lat på det området, og tar heller en sjangs og lar det stå til. Det er viktigere for meg å strikke, det å skape noe, enn det er at det passer i størrelse, og når man strikker barneklær vil det alltid være en eller annen det passer en eller annen gang er min enkle filosofi.

Jeg strikket denne da vi var på hytta for noen dager siden, og håpet den skulle passe en treåring, men resultatet er nok mer passe en 4 åring vil jeg tro. Nok en gang er jeg glad for at barn vokser!
Her henger den til fotografering på en granstamme, ferdig strikket, men uten knapper.
Jeg har brukt rester etter denne genseren og garnlageret mitt er redusert med noen få gram, 193 gr for å være nøyaktig.
Fasongen er god og mønsteret er enkelt, strikket ovenfra og ned. Oppskriften er godt skrevet og enkel å følge, jeg strikker den gjerne igjen, og da vil jeg forsøke å treffe litt bedre på strørrelse.







Oppskrift: Vest eller bluse med perlemønster fra boka "Babystrik 0-18 mdr av Susie Haumann
Garn: Royal Alpakka fra Dalegarn 
Pinner nr. 3
Størrelse:  18 mdr etter oppskrift = ca 4 år , jeg strikket genseren lengre enn oppskriften tilsa både på bol og ermer.





tirsdag 5. november 2013

Kom skal vi klippe sauen.....


I sommer var jeg så heldig å få være med å samle villsauer for klipping. De holder til ute på noen holmer i skjærgården og er som navnet sier; ville. Villsauer eller mer korrekt gamal norsk sau som rasen heter, stammer fra en sauerase som heter nord-europeisk korthalesau, som igjen stammer fra asia.


De første sauene kom her til landet for ca 6000 år siden, og man regner det som sannsynlig at den sauen vi i dag kaller villsau har svært mange likhetstrekk med den opprinnelige sauen her i landet. Det er selvfølgelig ingen lett sak å vite nøyaktig, for på den tiden var det ingen som fotograferte eller på annen måte tok vare på nødvendige data.

Det var ingen enkel jobb å få samlet dem, for de forsvinner så snart de ser folk.
De løper lett i ulendt terreng, og bratte heng ser ikke ut til å stanse eller skremme dem, tvert om, de skynder seg opp dit og står liksom og ser på oss og sier,"Bare prøv å ta meg"!.
De som eier sauene hadde gjort dette før og visste nøyaktig hvordan de måtte jage dem til en oppsamlingsplass som var gjort i stand på forhånd, likevel var det noen som smatt unna.
Sauene er sterke og stritter i mot så godt de kan og det måtte gjerne to mann og tau til for å holde dem.
Det ser ganske brutalt ut, men jeg tror ikke sauene har noe vondt av behandlingen, tvert om, de får jo kvitte seg med noe av ulla som sikkert må være plagsom varm på solrike sommerdager.
På mange holmer i skjærgården gror det til med skog  og kratt fordi man ikke lenger holde husdyr. Villsauene kan være viktige for å holde tilgroingen nede, og på den måten bevare kystlandskapet slik vi kjenner det og ønsker å ha det. Skjærgården ville ikke være den samme om alle øyer og holmer ble igjengrodd..
Jeg har et lite håp om at den forhatte flåtten også ville få tøffere tider med med mindre kratt å gjemme seg i.

Fanget og spent fast i "frisørstolen" ( vet ikke riktig hva jeg skal kalle innretningen) ble de rolige og stod pent og stille hele tiden klippingen foregikk. Når de så var ferdige og slapp løs forsvant de fort og fikk sikkert trøst av de andre i flokken.
Ulla tok vi med oss hjem til rensing og sortering. Jentene i ullgruppa bruker en del timer på på plukke rusk og rask fra ulla før den sendes til spinning.
Jeg skulle så gjerne lært meg kunsten å spinne selv, det er jo for galt at man ikke kan den kunsten når man har tilgang til førsteklasses ull.



Garnet her er fra sauene vi samlet og klipte . Alle fargene er naturlige.
Nå spekulerer jeg på hva jeg skal strikke, men tror nesten det må bli ei jakke/genser med sauemotiv, vi får se. Garnet er 100% villsau, økologisk og tilnærmet kortreist.

mandag 4. november 2013

Vinterklar

 Vinteren er etter alle solemerker rett rundt hjørnet, og vi forbereder oss så godt vi kan eller orker. I hagen gjør jeg ikke mye, men georginene må inn det er et must. Ellers må det meste klarer seg på egen hånd. Jo, forresten, i drivhuset pleier jeg å rydde og vaske litt.
På hytta er det en del ting som MÅ gjøres, og nå har vi vært der et par, tre dager for å ordne den saken.
Båten er på land, alle utemøbler er stuet vekk og veden er stablet under tak eller i bod.
Lørdag var det nydelig vær og vi hadde lyst på en rusleturer i høstsola.
Det er et flott løypenett i området, kilometer på kilometer med oppkjørte løyper vinterstid, og en del av disse er laget for helårsbruk.
Himmelsyna - den toppen som er midt i bildet - er det høyeste fjellet i området og et vanlig mål for mange skiturer. Det er mange år siden jeg har vært der nå, og håpet er at formen skal bli så god at jeg kan komme meg opp der igjen, sommer eller vinter spiller ingen rolle.
  Kanskje kan vi gå på ski her om noen få uker.





torsdag 31. oktober 2013

Rillejakke



Ja, sånn kan det gå når en for sløv til å  sjekke strikkefasthet før strikkinga er nesten ferdig. Jeg synes nok den så en tanke stor ut mens jeg strikket, men gadd ikke sjekke og fikk ikke målt skikkelig for på toppen av det hele hadde jeg valgt en litt kort rundpinne.
Jakka er fin og jeg liker både farge og kvalitet på garnet, og mønsteret er enkelt, lett å strikke og gjort i en fei.
Det er forresten mange fine mønstre i boka til Lene Holme Samsøe, så jeg ser ikke bort fra at det kommer mer derfra på pinnene, men kanskje det hadde vært en ide å huske å sjekke strikkefasthet først.
Den skulle egentlig være en barselgave til en nyfødt, men jakka er vel mer passe til en 1-åring vil jeg tro. Godt barn vokser, neste vinter tenker jeg den blir super.
Jeg gjorde noen forandringer på mønsteret (som jeg pleier), Avfellingen på ermene og nedekanten strikket jeg på samme måte som jakka starter, med en pinne vrang på vranga før jeg felte av på rettsiden. Jeg hoppet over flettene på raglanøkningene, og plukket opp masker langs ermkantene og felte av med 3 pinner. På engelsk heter det 3 needle bind of, et greit og forklarende begrep, men har vi noe sånt navn på norsk mon tro? Jeg strikket jakka  etter lengdemålene til str. 1 år men la opp og hadde masketallet til 0-3 mnd.

Det er en av fordelene med å strikke ovenfra og ned, det blir lett å forandre str. hvis man strikker med annen strikkefasthet enn den oppgitte, hvis størrelsen ikke betyr noe vel og merke.
Jeg er fornøyd med jakka, men knappene er ikke så bra. Siden jeg begynte med den minste størrelsen kommer knapphullene litt for tett, og blir for mange.
Det var ikke nok av samme type knapp til hele jakka i knappeboksen min, så neste gang jeg er i byen må jeg kjøpe nye knapper.

Mønster: Rilletrøye fra boka  Babystrik på pinde 3 av Lene Holme Samsøe.
Garn:  Isager alpaka 1 og Isager Tvinni strikket sammen, ca 140 gr
Pinner: 2,5 og 3


onsdag 30. oktober 2013

Se min kjole......

Barnebarnet ønsket seg en stripete kjole, og den skulle være rosa og hvit. Sånne ønsker er det veldig lett for farmor å forstå og enda lettere å gjøre noe med, for hva er vel bedre for farmor som elsker å strikke til barnebarna  enn å få slike bestillinger? Jeg kommer ikke på noen.
Denne kjolen har gått som en farsott på ravelry  (til nå er det 289 som har strikket den) og den har stått på strikkeønskelista mi lenge så når ønsket om stripete kjole kom var det ikke langt til strikkepinnene.
Det eneste lille problem jeg muligens kunne ha er at prinssess K er temmelig lunken til ull. Jeg ville jo gjerne at kjolen skulle bli noe mer enn garderobefyll. Jeg liker at det jeg strikker blir brukt, om det søles på og får flekker så ser jeg  ikke på det som noe minus, men heller som en stjerne på min strikkehimmel. Det betyr jo at plagget blir brukt og likt, og det er jo derfor jeg strikker. Skulle jeg være  redd for at mine strikkerier skulle bli ødelagt av lekende og levende barn hadde jeg aldri strikket til dem.
Men tilbake til garnvalget; jeg elsker ull og vil så gjerne at alle andre også skal få øynene opp for ullens kvaliteter, og velger man bare rett ull så behøver den slett ikke verken klø eller stikke. Det er i allefall det jeg tror. Denne kjolen ville jeg fryktelig gjerne strikke i ull, men jeg ville også at den skulle bli brukt og da måtte den være både lettstelt og lettvasket. Jeg har lett med lys og lykt for å finne et slikt garn, og innser at jeg må ty til enten blandingsgarn eller superwash.


I slike stunder er det innmari kjekt å være ravelrymedlem, jeg logger inn og begynner å sjekke hva slags garn andre har brukt, og jeg ender opp med Cascade Heritage sockyarn som er et helt nytt garn for meg. Det er et blandingsgarn, 75% merino ull og 25% nylon, men jeg ser flere har brukt det til denne kjolen så jeg bestemmer meg for å gi det en sjangs. Det er bare et lite minus, jeg må bestille over nett fra USA og kan bare belage meg på at det drøyer noen dager før jeg kan ta fatt.

Garnet viser seg å være både mykt og glatt, faktisk deilig mykt til sokkegarn å være og kan umulig klø. Det er slett ikke verst å strikke med og maskene faller pent og pyntelig.
Strikkefastheten stemmer ikke helt med mønsteret så der måtte jeg foreta noen justeringer.
Jeg gjorde som vanlig andre justeringer også, prinssesse K ønsket seg kjole med korte ermer, og det er jo praktisk for da kan den senere hen brukes som tunika.
Jeg ville ikke strikke forstykket med alle knappene så derfor laget jeg bare vanlig raglanfellinger.
Det ble et vellykket prosjekt, prinssesse K er superfornøyd får jeg høre og farmor håper hun bruker den hver gang hun har lyst.

Mønster: Nova
Garn: Cascade Heritage Solids, strikkefasthet 25m pr 10 cm
Pinner. Nr 3
Hvor mye jeg brukte husker jeg ikke nøyaktig, men sånn ca 100 gr av hver farge.



mandag 28. oktober 2013

Høstvarmt strikk for halsen


Jeg liker ikke å fryse, liker ikke å være kald verken på føtter, hender eller noe sted for den saks skyld .
Nå som dagene blir kortere og kaldere er det bare å boltre seg i garn og pinner og dukke ned i mønsterbøker, ravelry eller andre blogger for inspirasjon, og lage noe som varmer. Endelig er det tid for skjerf igjen. Jeg elsker å gå med skjerf, men det ser unektelig litt rart ut med strikkeskjerf om sommeren, men nå, nå er tiden for skjerf tilbake!
Jeg blir veldig lett inspirert og får lyst til å strikke både det ene og det andre, og begynner gjerne, men så et eller annet sted stopper det ofte opp. Jeg har en hel haug med påbegynte strikkeprosjekter som for lengst er oppgitt. Nå ligger de bare i en kurv og venter på at opprekkningsmonsteret skal finne dem.
Formen har vært heller laber i det siste så det er ikke så mye jeg har orket å strikke, men noe blir det jo, og med dette noe har jeg tenkt å lage de første strikkeinnleggene her på min splitter nye blogg.
Først ut blir Hitchiker, et sjal/skjerf mønster som jeg har sett haugevis av på ravelry.
Det greie med dette sjalet er at man kan strikke så stort eller lite man lyster, så når man ikke orker mer, er lei eller garnet tar slutt så er sjalet ferdig! Supert!
Jeg har strikket to, pluss et som er nesten ferdig. De to her er begge strikket med sokkegarn og er del i mitt garnlagerkrympe prosjekt.
Jeg hadde nok ikke valgt disse garntypene om jeg skulle kjøpt nytt garn til sjalet. Da ville jeg valgt et mye mykere garn, for å få den ekstra gode følelsen rett mot en sart halshud. Men når det er sagt så funker disse greit nok, de klør ikke, men mangler bare det lille ekstra.


Mønster: Hitchiker Ravelry mønster
Pinner: 3,5 (tror jeg, det er en stund siden de ble strikket)
Garn: Husker ikke, annet enn at det er sokkegarn
Blått: 135 gr.
Rødt:103 gr


søndag 27. oktober 2013

Ny blogg men likevel den samme

Velkommen!
Ja, så var jeg her da, med ny blogg og nytt navn, og håper inderlig dere vil slå følge.
Det er litt skummelt, men samtidig godt. Skummelt fordi jeg er redd for å miste dere og kommentarene deres.
Jeg gjør dette fordi den gamle ble så treg at den irriterte vettet av meg. Jeg gadd rett og slett ikke gå inn der lenger, det tok en evighet av tid å logge seg på og den slags tålmodighet er det dårlig med her i gården.
Kanskje er det en lur måte å fikse en treg blogg på, men på det område kommer jeg til kort, så derfor blir det lettere å starte helt på nytt.
Kanskje gjør jeg noe dumt, men det vet jeg jo ikke ennå så jeg hiver meg utpå og så får det bli som det blir.
Innholdet blir nok mye av det samme som før - kanskje kommer det noen flere innlegg om ting som opptar meg som ikke handler om hage eller håndarbeid, men der er jeg fremdeles litt i tenkeboksen.
Navnet har jeg endret også, så nå er det likt med nicket mitt på ravelry.
Jeg er fremdeles i innflyttingsfasen og etter hvert kommer nok det meste av det jeg ønsker å ha her på plass.



Dere som leste bloggen min før ser at det har skjedd noe med blogglista mi, jeg har hoppet over inndelingen av bloggene etter emner. Det er en del blogger jeg liker som ikke har et klart avgrenset innhold - akkurat som min. Blogglista er jo primært til for min egen del, og jeg tror at det er slik jeg vil ha det.
Det er kommet noen nye til og andre er utelatt. De nye er primært relatert til M.E,  men kan gjerne leses av alle, med eller uten M:E.
De som er utelatt er nødvendigvis ikke utelatt for godt. Jeg ønsker meg bare en mindre bloggliste for øyeblikket, og det har noe med egen kapasitet å gjøre.

Bildet er av rosen Penny Lane og den har fremdeles noen blomster. De siste dagene har det regnet og blåst en del og det har gått hardt utover blomstene, men roser nå i slutten av oktober er slett ikke verst!
Håper vi treffes!