En UFO lettere

Endelig ferdig!
Ikke det at det har vært vanskelig eller tidkrevende arbeid på noe som helst måte, det har bare ikke vært prioritert. Jakka har blitt liggende siden i høst en gang, ferdig strikt men uten knappestolpe og knapper. En smal sak bare man kan få fingrene ut og virkelig gjøre det, ikke bare tenke det. Men så skjedde det som ofte skjer, andre og mer interessante prosjekter dukker opp og tiden flyr og knappestolpe og knapper blir værende i tankene.

Vienna  er inspirasjonen til min jakke.
Jeg likte fargene og måten stripene er plassert på, men hadde ikke lyst på den vide halsen.
Når halsåpningene blir for vide har plagget en tendens til å skli av skuldrene og det liker jeg ikke.
Halsåpningen behøver ikke nødvendigvis å være helt tett inntil halsen, men det er godt å slippe å hale og dra på plass hele tiden.
Så er det jo en fordel for en frysepinne at det luner litt over skuldrene.
I mønsteret er Vienna strikket ovenfra og ned med økninger i rundene. Hva heter det egentlig når man strikker på den måten; rundøkning ?
Hvis man strikker nedenfra og opp heter det rundfelling så vidt jeg vet, men dette er jo motsatt vei og man øker i stedet for feller og da skulle en vel logisk tro det ble rundøkning, men det lyder litt rart.
Samma det, på min jakka er det raglanøkninger til passe størrelse.
Ikke spør hvor mange masker eller hvor mye garn som gikk med, jeg har på en eller annen måte mistet notatene, og mistenker at de er havnet ved en feiltakelse i hyttesøpla.




Jeg savner ei kjær strikkebok pluss diverse andre
strikkegreier, og sist jeg hadde disse tingen var på hytta. Nå har jeg lett både her og der, men borte er det alt sammen.
Hytterenovasjon er farlige greier. Praktisk å slippe å dra søpla med seg hjem, men farlig hvis man legger søppelposen i baksete ved siden av strikkeposen og begge to er vanlige handleposer.
Knappene fra Stoff og Stil, er så fine og passer perfekt til jakka. En skulle nesten tro de var laget til dette garnet.
Jeg har strikket med dobbelt garn, en tråd Geilsk tynn ull og en tråd tynn alpakka fra Drops.
Ferdig strikket og med knapper veier hele stasen 464gr. på min kjøkkenvekt. Ikke helt enkelt å veie ei ferdig jakke på ei lita kjøkkenvekt så det blir bare sånn ca riktig tror jeg.
Nå er jeg en UFO lettere og kanskje, kanskje kan inspirasjonen kommer til å kvitte seg med noen av de andre.

Det lønner seg ikke

Det lønner seg ikke alltid å være velsignet med stahetens nådegave.

Det lønner seg bestemt ikke å strikke når hjernetåka ligger tjukk som en betongvegg og hindrer alle strikkeceller  hvis det finnes slike fra å virke som de ellers burde.

Det lønner seg ikke å å fortsette å strikke når armene ikke vil samarbeide og en heller burde lagt seg under dyna og glodd i taket.

Men:

når jeg har meldt meg på en KAL med tidsfrist så skulle jeg så gjerne rekke det

når jeg ikke vil gi etter for verken hjernetåke eller verkende kropp men fortsetter strikkinga blir det som det blir.

Nå håper jeg at det skal være noen kreativitetsceller i hjernen min som kan redde stumpene og komme opp med gode ideer for hvordan jeg skal klare det.

Ermene er altfor vide, jakka er i korteste laget og halsen ser ut som den er altfor vid.

Aller mest har jeg lyst til å putte hele stasen i søppelbøtta og glemme at jeg noensinne har bedrevet dette her, men så var det det med staheten da.

Nå legger jeg den vekk og lar den hvile en stund, kanskje blir det en av dem som aldri ble til noe, eller så plutselig får jeg en lys ide og alt går på skinner igjen.

Tips mottaes med takk!

Regnbue i februar

Jeg hiver meg på regnbuefarger14 på pinneguris ravelrygruppe. Sannsynligvis er jeg litt sent ute, men som den impulsive og lett påvirkelige strikker jeg er så blir det bare sånn noen ganger. Jeg blir kanskje ferdig, kanskje ikke, men det spiller for så vidt ingen rolle for meg.  Det er flotte premier å vinne og jeg skulle ikke hatt noe i mot å vinne noen av dem, men det er ikke derfor jeg hiver meg med.
Formålet er godt og derfor blir jeg med.

Å sette søkelyset på at vi alle er likeverdige uansett hvilken seksuell legning vi måtte ha, uansett hvor vi er født, uansett sosial/økonomisk status, uansett alt så er vi alle mennesker og alle "farger" er like fine.
Hva kan vel være en bedre anledning enn nettopp nå disse Ol-tider, og mens vi ennå er i en heller fargefattig februar?
Jakka her strikket jeg for en del år siden, en skikkelig regnbuejakke, men den er altfor stor dessverre. Jeg liker den godt og bruker den selv om den nesten ramler av meg.
Dette var første gang jeg strikket med Kauni som da var et helt ukjent garn for meg.

Lenge, lenge har jeg tenkt å strikke meg en ny, men det blir liksom aldri tid eller rom for det mellom alle de andre "strikkelystene". Men nå som dette temaet dukket opp og jeg er i en prosess med å krympe lageret mitt for rester og enslige nøster så kom inspirasjonen.
Jeg har funnet frem alt jeg har av flerfarget sokkegarn med lange fargeskift pluss noen biter tynn alpakka som forøvrig passer godt her ettersom sokkegarnet er av den pusete typen; Delight og noe annet som jeg ikke husker navnet på.
Bildet er ikke av de beste, vi mangler lys, og det er mørkt både ute og inne for tiden. Ute regner og blåser det og lyset glimrer  (går det an å si det?) med sitt fravær, så å ta bildet der var bare å glemme.
Men dette er jo ikke noe ferdigprosjektbilde så jeg lar det passere.
Det er ikke mye gult å finne i nøstene mine og ikke har jeg gult i andre kvaliteter heller som kan brukes.
Gult er tydeligvis en mangelfarge i mine skuffer, og nå som jeg er med i denne KALen så blir jeg nok nødt til å skaffe meg noe mer gult. Tenker det blir noe gult i kantene på en eller annen måte.