Stolt som en hane

Mitt aller første par  mønsterstrikkede votter er ferdige, og jeg synes faktisk det er grunn til å kjenne på en smule stolthet. Jeg er ikke overbegeistret for vottestrikking, men skulle så gjerne vært det.
Det finnes så mange flotte votter å strikke og lysten er der stadig vekk, men å gjøre det....?
Nå har lysten til å bli vottestrikker vokst enda mer så kanskje er det håp om at jeg en dag strikker votter med like stor selvfølge og letthet som jeg strikker sokker?
Jeg falt pladask for torirots mønster og bestemte at nå eller aldri. Nå skulle det bli vottestrikking på meg også, og denne gangen skulle de bli ferdige! Det ligger en del halvferdige votter her i huset, for det mangler altså ikke på begynnervilje, det er verre med avsluttningsviljen.

Jeg begynte på fredag og har nistrikket hele helga i redsel for at avsluttningsviljen skulle forsvinne, men jeg klarte det og de ble ferdige!
Mønsteret er flott og jeg har lyst på et par til i andre farger for jeg er ikke superfornøyd med fargevalget, og så var det så gøy!
Mønsteret er i og for seg ikke komplisert, men det har hyppige fargeskift så her gjelder det å holde fokus.
 Baksiden av votten har sitt eget mønster, og det er like fint som hvilken som helst forside.
Jeg har strikket dem nedenfra og opp, men mønsteret gir deg mulighet til å velge om du vil strikke ovenfra og ned eller nedenfra og opp.




Mønster: Blomekrans av Tori Seierstad. Det kan kjøpes på Ravelry
Pinner: 2,5
Garn: Forskjellige slags tynt ull:  Geilsk, Malsen og Mor og Spire