Kom skal vi klippe sauen.....

I sommer var jeg så heldig å få være med å samle villsauer for klipping. De holder til ute på noen holmer i skjærgården og er som navnet sier; ville. Villsauer eller mer korrekt gamal norsk sau som rasen heter, stammer fra en sauerase som heter nord-europeisk korthalesau, som igjen stammer fra asia.


De første sauene kom her til landet for ca 6000 år siden, og man regner det som sannsynlig at den sauen vi i dag kaller villsau har svært mange likhetstrekk med den opprinnelige sauen her i landet. Det er selvfølgelig ingen lett sak å vite nøyaktig, for på den tiden var det ingen som fotograferte eller på annen måte tok vare på nødvendige data.

Det var ingen enkel jobb å få samlet dem, for de forsvinner så snart de ser folk.
De løper lett i ulendt terreng, og bratte heng ser ikke ut til å stanse eller skremme dem, tvert om, de skynder seg opp dit og står liksom og ser på oss og sier,"Bare prøv å ta meg"!.
De som eier sauene hadde gjort dette før og visste nøyaktig hvordan de måtte jage dem til en oppsamlingsplass som var gjort i stand på forhånd, likevel var det noen som smatt unna.
Sauene er sterke og stritter i mot så godt de kan og det måtte gjerne to mann og tau til for å holde dem.
Det ser ganske brutalt ut, men jeg tror ikke sauene har noe vondt av behandlingen, tvert om, de får jo kvitte seg med noe av ulla som sikkert må være plagsom varm på solrike sommerdager.
På mange holmer i skjærgården gror det til med skog  og kratt fordi man ikke lenger holde husdyr. Villsauene kan være viktige for å holde tilgroingen nede, og på den måten bevare kystlandskapet slik vi kjenner det og ønsker å ha det. Skjærgården ville ikke være den samme om alle øyer og holmer ble igjengrodd..
Jeg har et lite håp om at den forhatte flåtten også ville få tøffere tider med med mindre kratt å gjemme seg i.

Fanget og spent fast i "frisørstolen" ( vet ikke riktig hva jeg skal kalle innretningen) ble de rolige og stod pent og stille hele tiden klippingen foregikk. Når de så var ferdige og slapp løs forsvant de fort og fikk sikkert trøst av de andre i flokken.
Ulla tok vi med oss hjem til rensing og sortering. Jentene i ullgruppa bruker en del timer på på plukke rusk og rask fra ulla før den sendes til spinning.
Jeg skulle så gjerne lært meg kunsten å spinne selv, det er jo for galt at man ikke kan den kunsten når man har tilgang til førsteklasses ull.

Garnet her er fra sauene vi samlet og klipte . Alle fargene er naturlige.
Nå spekulerer jeg på hva jeg skal strikke, men tror nesten det må bli ei jakke/genser med sauemotiv, vi får se. Garnet er 100% villsau, økologisk og tilnærmet kortreist.