Det enkle

Det enkle er ofte det beste er det noe som heter, og det er det mye sant i, men jeg vet nå ikke om det gjelder disse vottene. For all del de er greie og gode i fasongen, men kanskje litt i det enkleste laget? Kanskje sier jeg det fordi jeg har blitt hekta på mønsterstrikkede votter den siste tiden, noe de fleste som leser her inne har merket.

Oppskriften er enkel akkurat som vottene, og kan lett tilpasses forskjellige garntyper og pinnestørrelser. Man strikker ovenfra og ned og det gjør det veldig enkelt å få en vott med eksakt passform.
Men er de litt kjedelige? Fargen er fin, den liker jeg kjempegodt og garnet er deilig mykt etter en liten vask.
Noen ganger kan det være bra med votter som ikke gjør mer av seg enn at de er varme for hendene tenker jeg, og bestemmer meg for å like dem.
Til disse her gikk det med 77 gr Kirkcaldy 3 tråds fra Malsen og Mor

Når jeg tenker som Pippi

Var det ikke Pippi som at "det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert" ?
Noen ganger tar jeg en Pippi og tror at jeg kan saker og ting jeg aldri har gjort før bare fordi det ikke ser så vanskelig ut, og når andre kan så kan jeg!
Noen ganger kan jeg og andre ganger kan jeg ikke. Noen ganger lykkes jeg på første forsøk andre ganger må det mere øving til.
Denne her gangen er en slik gang som det må mer øving til. Jeg hadde lyst til å strikke en vott med latvisk flette, og det måtte da være en smal sak for en som har flere års strikkeerfaring på nakken tenkte jeg.

Vel, det var ikke en smal sak viste det seg. Det begynte helt OK men fortsatte ikke så OK. Hva er det jeg gjør feil siden fletta blir så rar? Kanskje flettemønsteret kommer bedre frem etter noen omganger? Så fortsatte jeg med hodet langt ned i sanden og strikket i vei i håpet om at fletta på mirakuløst vist skulle vise seg å bli perfekt. Noe den selvfølgelig ikke gjorde, for det var ikke bare det at den SÅ rar ut, den VAR rar og strikket helt feil. Sånn kan det gå når jeg ikke tar meg bryet med å lese meg opp når nye ting skal læres og bare stoler på den først forklaringen jeg leser.

Latviske fletter er fint, latviske fletter SKAL jeg lære meg på den rette måte. Jeg har sjekket litt på nett nå altfor sen for denne votten , men det kommer fler votter.
Jeg har funnet en god forklaring, og nå får jeg det til, men mer om det når de vottene er ferdige.
Selv om fletta ble feil er vottene greie nok og havner i gavekurven min.
Mannen foreslo at jeg kunne kalle det for ei Flekkerøyflette og bare late som om det var det det skulle være helt fra starten av. Jeg kjøper den:)
Mønsteret  "Astrid" er fra  Vantar för alla årstider av Clara Falk og Kamilla Svanlund.
Strikket i Rauma Finull, pinner nr. 2,5 på mansjetten og nr. 3 på resten. Sist jeg strikket en vott fra denne boken synes jeg tomlene ble litt lange, så her har jeg forkorta den en smule og avslutta med rund, hvit tupp.

Stoppesopp og mysteriestrikk

Stoppesoppen min har kommet til heder og verdighet igjen.
Den var mormors og etter det min mors og begge to brukte den til det den er laget for. På den tiden pleide enhver husmor med respekt for seg selv å stoppe familiens sokker og strømper. Jeg antar det var både nødvendig og nyttig. Nå for tiden kjøper eller strikker man seg nye når de gamle er utgåtte. Jeg har aldri brukt den til sokke eller strømpestopping; stoppesoppen min har vært hyllepynt i mange år. De hadde nok flirt godt de gode husmødrene om de hadde vist at den skulle bli et dekorasjonsobjekt.


"Elsk din mann, og stopp hans hoser, så får du vandre på røde roser"

NRK P1's Postkort fra livet har en historie om et bryllupstelegram med denne teksten. Ja, før i tiden var det vanlig å sende telegrammer til brudeparet med hilsener og lykkeønskninger.
Men nå er tiden som dekorasjonobjekt forbi, jeg har tatt stoppesoppen tilbake. Den er super når trådene ytterst i tommelen skal festes.

Vottene i toriots mysteristrikk på ravelry  er ferdige. Motivet på vottene passer  godt sammen med historien om stoppesoppen og er en liten fortelling i seg selv. Det var morsomt å strikke disse, men samtidig en smule frustrerende for fargevalget ble litt i det blå siden man ikke vet hvordan vottene ser ut ferdige før man er ferdig. Garnet jeg har valgt er rester og av ymse slag. Jeg er ikke helt fornøyd med det valget - litt i tynneste laget for votter. Men strikt er strikt og jeg skal nok bruke dem. 

Doris makes my day

Så kom endelig mønsterboken med Dorisvottene inn i mitt strikkebibliotek også. 

Første gang jeg så disse vottene var hos Silkesauen, og de kom umiddelbart på strikkeønskelista mi.

Jeg likte mønsteret, enkelt og stilig, og det gir rom for utallige fargekombinasjoner. På Ravelry er det nå 26 forskjellige fargekombinasjoner av denne votten og alle er like fine.

Boka måtte bestilles og så snart den var i hus begynte jeg. Den har mange fine vottemønstre, både fingerløse og hele votter, så det må sies å være et godt kjøp. Jeg er superfornøyd, og den kan lett komme til å bli slitt.                                  

"Vantar för alla årstider" er skrevet av Clara Falk og Kamilla Svanlund. 

Mønsterdiagrammene er greie å lese, men det er et par ting som den uerfarne vottestrikkeren  jeg er, lurer på. Det er ikke oppgitt noen farger der tommelåpningen er, iallefall ikke som jeg forstod så der strikket jeg etter eget hode og satser på at det blir ok.

Doris starter med et I-cordopplegg som jeg ikke skjønte bæret av, så derfor har jeg bare laget et provisorisk opplegg og strikket I-corden i etterkant.       

Pinne nr, 2,5 på prikkedelen for å få det litt strammere rundt håndleddet og nr.3 på resten.                                         Passformen ble god, bortsett fra at tommelen er i det lengste laget, så om det blir flere par Doris , slett ikke usannsynlig vil jeg gjøre noen justeringer der.   Rauma finull er brukt nok en gang.

Mange bekker små.....

Tja, hva skal man si? Typisk restesokker, ingen mål eller mening i fargekombinasjonene, men man tager hva restekurven haver og strikker til garnet tar slutt. 

Jeg nyter å bruke rester og sparer på det meste, for det meste kan brukes om man vil, selv de aller minste nøstene, eller nøster og nøster fru Blom, det er nok å ta en smule hardt i, for disse bitene er ikke store.  Rester er verdifult og kan forvandles til de herligste ting. Hvorfor skal man kaste garn bare fordi det er lite igjen ? Sammen med andre smårester kan de bli til noe stort. Mange bekker små osv...

Det spiller ingen rolle om de ikke blir like. Den røde tåa, hælen og vrangborden binder det hele sammen så det blir et par likevel.

Jeg blir glad i slike sokker, fargene og det at de ikke er helt like og ikke så perfekte er akkurat slik jeg liker det, også det at jeg vet de er blitt til ut av noe som egentlig ikke er noe

 De passer nok ikke i penskoene, men i hageskoene eller inne til hverdags er de akkurat slik jeg liker.

Fugletelling

Nå er den store hagefugletellinga i gang. 

Alle kan bli med og det er ikke for sent å starte. 

Gå inn på sidene til Fuglevennen for å registrere deg, det er enkelt og lett å forstå.

Kan du ikke navnet på alle fuglene noterer du ned bare de du kan, eller du titter innom ei fuglebok for å finne ut navnet og lære mer.

25 og 26 januar er det felles telling i de nordiske landene.

Votten Gerdur

 Mønsteret til  denne votten står i Vantkalendern 2014 av Solveig Larsson. Fantastisk - for en herlig ide; å lage en kalender med et nytt vottemønster for hver måned i året!

 Hun har latt seg inspirere av gamle strikkemønstre fra øyer; fra Island i vest til Runø i øst.

Akkurat dette mønsteret kommer fra Island, og er inspirert av strikkede innleggssåler.
Tenk deg det - innleggssåler! Jeg tviler på at det er noen som i år 2014 strikker innleggsåler av slikt kaliber, med så mye mønster der ingen noensinne får øye på det.
Mønsteret var greit å strikke, men jeg synes tommelen ble litt klumpete helt nede ved roten. Kanskje for mange masker eller bare min mangel på erfaring.
Tomlene er fremdeles den største bøygen ved vottestrikk, og jeg skjønner at her er det mye å lære.
At det finnes flere varianter, eller måter å lage tomler på er sikkert en stor fordel.
Konstruksjonene på de forskjellige tomlene gjør det mulig å finne sin favoritt eller velge den tommelen som passer best for den enkelte vott.
Jeg har lite erfaring og trenger mer trening, men etterhvert finner jeg vel ut av fordelene og ulempene ved de forskjellige.

Vottene er strikket i Rauma finull på p nr.2,5 på håndleddsdelen. Jeg la opp litt færre masker og strikket en liten vrangvord før jeg startet mønsterstrikken. Jeg liker når denne delen på votten sitter litt stramt til armen og ikke er for løs. Resten av votten er strikket på p nr.3.