torsdag 16. januar 2014

Egentlig


Egentlig er det gensere og jakker jeg strikker mest av, men i det siste har det blitt mye votter. Vottestrikkingen skulle egentlig bare være innimellom, og for å øve meg på noe jeg egentlig ikke kan.
Men noen ganger blir det som bare skulle være innimellom slett ikke innimellom men nesten hele tiden.
.

Egentlig var det jo meningen å drive med litt klaring (ferdigstilling) innimellom, men nå har det altså blitt votter. Det ligger der bak i hodet mitt et sted, tanken på alle de halvferdige strikketøyene som trenger den siste lille innsatsen for bli ferdige og sloss om oppmerksomheten med vottene, men vottene ser ut til å vinne hver gang.
Kanskje ender jeg opp med ledige pinner bare i de alle største størrelsene og 40 cm's rundpinner nr. 2 fordi alle de andre er sterkt knyttet til de nesten ferdige før jeg klarer å klare?
Egentlig har jeg MANGE pinner i MANGE størrelser.


Denne genseren er blitt til innimellom vottestrikk som egentlig skulle være innimellom genserstrikk.
Den er strikket tidligere i en mindre størrelse som nå er blitt for liten. Mammaen ville gjerne ha en akkurat maken bare i andre farger og en større størrelse sånn at det likevel ville være en ny genser men egentlig den samme.


Mønster til genseren finnes bare i min notatblokk, men sauemotivene har jeg lånt herfra.
Garnet er Isager høylandsull i fargene Ocean i strukturmønsteret og Turquise og Chiffon på saueborden.
Pinner nr. 2,5 på vrangborder og nr. 3 på alt det andre. Ferdig veier genseren 125 gr, hadde jeg strikket bolen en rapport mindre ville det holdt med to nøster av bunnfargen.

Egentlig er et adjektiv som forklarer noe som burde vært i stedet for det vi ser, noe som er sannerer eller mer i tråd med virkeligheten står det å lese i ordboken, og det er jo egentlig nokså treffende!


torsdag 9. januar 2014

Gåtefullt

Liker du gåter? Jeg gjør. Det kan være morsomt å gruble seg frem til løsninger på gåter som krever litt tankevirksomhet, og jeg er like forbauset over svaret idag når barnebarna spør som jeg var da barna mine var små og spurte om jeg visste hva det var for noe som gikk og gikk og aldri kom til døren?
Klarer du denne?
Hvilket dyr er flinkest til å pante flasker?
Et anagram er en slags gåte hvor man skal lage nye ord ved å stokke om bokstavene i et gitt ord. Her skal du få et å prøve deg på:
SKRIKET
Svaret som i allefall kan være to nye ord får du helt på tampen av innlegget

Wikipedia har denne forklaringen på hva en gåte er for noe.
En gåte er et spørsmål med et svar som er ukjent eller vanskelig å finne. Gåter kan være dype filosofiske spørsmål, mysterier en forsøker å løse i vitenskapen, eller en form for underholdning.

Jeg holder på med å strikke en gåte som mange andre strikkeentusiaster rundt om verden . ( Ravelry KAL fra torirot). Denne gåten kvalifiserer vel under kategorien underholdning tipper jeg. Det er i alle fall ganske gøy, men også en smule frustrerende fordi det er så mange ting jeg ikke vet. Fargekombinasjonen er en ting; å bestemme fargene før man vet mønsteret er ingen enkel sak for meg. Valg av garn er en annen, selv om strikkefastheten er oppgitt. Strikkefasthet er en gåte i seg selv, for det hender rett som det er at min strikkefasthet stemmer dårlig med den som oppskriftene oppgir selv om garntypen er den samme. Men når det er sagt så har jeg aldri vært så opptatt av strikkefasthet, for jeg har stort sett strikket etter eget hode og da får jeg det alltid til å stemme. Problemene eller utfordringen med strikkefasthet kommer når man skal strikke etter mønster og ønsker bestemte og på forhånd angitte mål.


Disse vottene var en annen og tidligere gåtesamstrikk fra torirot, men jeg har strikket dem etter at den var ferdig og alle løsningstråder var kjente.
Da var det strengt tatt ingen gåte lenger for jeg kunne bestemme farger utfra en helhetsvurdering og gjøre mine forandringer for å få en bedre tilpasset vott.
Helt fra jeg for noen uker siden begynte vottestrikkingen har jeg strevd med gåten; hvor mange masker og hvor mange rader trenger jeg for å få en vott strikket i Rauma finullgarn til å passe mine hender?
Nå er den gåten løst for disse vottene passer perfekt.  Jeg trenger mellom 60 og 64 masker, ca 20 omganger før tommel (etter vrangbord), og ca 30 omganger før felling på p str. 2,5.
Før du får svarene så vil jeg bare si at om du har lyst til å være med å strikke torirots gåte så er det tid frem til den 14 for melde seg på gåtesamstrikken på ravelry-

Panteren er flinkest til å pante flasker og bytter du rundt på bokstavene i "skriket" kan det bli både strikke og sikkert.

mandag 6. januar 2014

I dag ble jeg så himla glad!

Godt nyttår til dere alle!


Det har vært stille en stund her og det kommer periodevis til å bli stille igjen her inne i 2014, men jeg er her og kommer plutselig tilbake.
Jeg har oppdaget at det er GØY å strikke votter! Etter mitt første par har det blitt flere og det er stor fare for at bloggen kommer til å bli oversvømmet av votter i tiden som kommer.
Bare så synd at vinteren uteblir på disse trakter for det er strengt tatt ikke nødvendig å ha på seg noe som helst på hendene nå for tiden.
Dette er samme votteoppskrift som forrige innlegg men i andre farger og garn. Her har jeg brukt Rauma Finull - et herlig garn som er godt å strikke med og finnes i så utrolig mange flotte farger at det er vanskelig å velge.
Jeg har strikket på pinner str 2,5 på hele votten, men de er likevel en størrelse for store for mine hender.
Kanskje det ville hjelpe med et aldri så liten krympetiltak?




En enste julegave har jeg strikket i år og det ble votter til mannen.
Han elsker fugler og har en stor forkjærlighet for ugler så hva kunne vel være mere passende en et par med flotte uglemotiv?
 I oppskriften er de tenkt for damer, men med tykkere garn ble de passe til en manns hender.
Etter vottene med mange fargeskift var det herlig å ha få tråder å feste siden disse bare har to farger.
Neste par ut er et par fargeglade Pearl Chain eller perlekjede på godt norsk.
Morsomme og raske og strikke, Rauma Finull nok en gang.
Merkelig at jeg ikke har oppdaget dette garnet før nå, men det skyldes kanskje at jeg ikke har strikket noe særlig votter før? Ikke vet jeg, men garnet er supert og passer til mer enn votter. Nå har jeg handlet og garnlageret mitt er utvidet med en hel bråte finull i mange forskjellige farger.


Det gjenstår bare å finne det rette masketallet for pinne nr. 2,5 slik at vottene som kommer passer mine hender.

Disse ble en anelse for smale, men perfekte for min svigerdatter.

Men i dag ble jeg så himla glad,  for en kjær og dypt savnet bloggvenninne er tilbake i manesjen. Mari med bloggen duBedåre både skriver og strikker flotte saker og ting - VELKOMMEN tilbake Mari!

edit: Jeg har strøket den siste delen av innlegget for som jeg trodde kom jeg til å angre.

tirsdag 10. desember 2013

Stolt som en hane

Mitt aller første par  mønsterstrikkede votter er ferdige, og jeg synes faktisk det er grunn til å kjenne på en smule stolthet. Jeg er ikke overbegeistret for vottestrikking, men skulle så gjerne vært det.
Det finnes så mange flotte votter å strikke og lysten er der stadig vekk, men å gjøre det....?
Nå har lysten til å bli vottestrikker vokst enda mer så kanskje er det håp om at jeg en dag strikker votter med like stor selvfølge og letthet som jeg strikker sokker?
Jeg falt pladask for torirots mønster og bestemte at nå eller aldri. Nå skulle det bli vottestrikking på meg også, og denne gangen skulle de bli ferdige! Det ligger en del halvferdige votter her i huset, for det mangler altså ikke på begynnervilje, det er verre med avsluttningsviljen.

Jeg begynte på fredag og har nistrikket hele helga i redsel for at avsluttningsviljen skulle forsvinne, men jeg klarte det og de ble ferdige!
Mønsteret er flott og jeg har lyst på et par til i andre farger for jeg er ikke superfornøyd med fargevalget, og så var det så gøy!
Mønsteret er i og for seg ikke komplisert, men det har hyppige fargeskift så her gjelder det å holde fokus.
 Baksiden av votten har sitt eget mønster, og det er like fint som hvilken som helst forside.
Jeg har strikket dem nedenfra og opp, men mønsteret gir deg mulighet til å velge om du vil strikke ovenfra og ned eller nedenfra og opp.




Mønster: Blomekrans av Tori Seierstad. Det kan kjøpes på Ravelry
Pinner: 2,5
Garn: Forskjellige slags tynt ull:  Geilsk, Malsen og Mor og Spire

fredag 6. desember 2013

Betong og klaring #1


Det ligger en del halvferdige strikketøy her i huset, og nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dem. Noen blir gjort ferdig, men andre vil bli rekkt opp og havne som nytt og "ubrukt" garn klare for nye strikkeideer.
Her blir det en del klaring i tida som kommer, innimellom andre prosjekter.
Klaring betyr for de som måtte lure å rense et fiskegarn slik at det blir uten rusk og rask og klart for å settes ut igjen. 
Første strikkegarnsklaring er ferdig, en genser jeg opprinnelig strikket i fjor, men den ble ikke helt vellykket. (for lang i ermgapet)  Det var første gang jeg strikket etter "contigous" metoden,  en genial metode når man bare får tak på den. 

Mønster: Egentlig ikke noe mønster, men jeg har brukt metoden contiguous til Susie Myer
Garn: Sandnes alpakka/ull
Pinner: 4,5 og 5
Ca 400 gr til sammen.

tirsdag 3. desember 2013

Next year in Lerwick - teststrikk

Siste maske er strikket og siste tråd er festet. Mitt mest krevende strikkeprosjekt noensinne ble ferdig for noen dager siden, jeg har bare ventet på en anledning til å få tatt noen bilder med genseren på, og i dag ble dagen. Det er ikke all verdens fotolys ute nå om dagene, men bilder ble det, og det er dattera som stiller som modell.
Dette har vært en fryd fra begynnelse til slutt, og jeg er kjempeglad for at jeg fikk teststrikke.
Fargene gjør meg glad, det var moro sette å sette dem sammen, men også en ekstra utfordring etter som jeg hadde bestemt meg for å bare bruke garn jeg hadde fra før. Resultatet ble bra og jeg er godt fornøyd.
Selv om det har vært mye kos er det godt å være ferdig, jeg ser alltid fram til å bli ferdig, hvert eneste strikketøy bør helst bli ferdig så fort som mulig. Hvorfor er det sånn mon tro? Det er jo egentlig mest av alt for strikkingens skyld at jeg driver med dette. Hadde det vært behovet for klær så ville det være mye fortere og lettere å bare kjøpe dem.
Det er alltid en god følelse å vite at nok en gang kom jeg i mål. Denne her gangen er godfølelsen litt frynsete, slik det blir når resultatet ikke blir presis som forventet.
Det har ingenting med mønsteret å gjøre, bare med meg og mine litt for kjappe vurderinger.
Jeg er ikke og har aldri vært flink til å følge et mønster til punkt og prikke, det er alltid noe jeg gjør på min måte, et eller annet som forandres underveis. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for at nå skulle det skje, jeg skulle strikke hver maske slik det stod i oppskriften. Det var jo tross alt et teststrikk og jeg har aldri teststrikket før så alt jeg eier og har av nøyaktighet skulle frem og opp. Jeg klarte det ikke denne gangen heller.
Det er ikke mange avvik, men de er der. For det første så har jeg strikket noen masker i raglanøkningene i feil farge, og for det andre så har jeg laget vrangborden på ermene litt smalere.
Den mest alvorlige tabben jeg gjorde var å ikke sjekke strikkefastheten underveis, men bare gå ut fra at den stemte, noe den ikke gjorde. Jeg har jo strikket med dette garnet før og gikk ut fra at strikkefastheten min ville være som den var sist.
Derfor gikk jeg ned i pinnestørrelse og resultatet er at genseren ble for liten!!!!
Kan du forestille deg følelsen når alt er ferdig?'


Heldigvis så  passer den bedre etter litt strekk og dra i våt tilstand, men stadig vekk litt for trang etter min smak. Men jeg kan og vil bruke den!
På ravelry  har jeg notert opplysninger om garn og pinner.

Takk til torirot som har laget et flott mønster, og takk for at jeg fikk lov å teststrikke!


søndag 1. desember 2013

Sjølingstad


I dag har vi vært på julemarked på Sjølingstad Uldvarefabrik. Sjølingstad er en del av Vestagdermuseet og drives som en levende museumsbedrift. Det kan du lese mer om her.
Vi har sett ullen bli vasket og tørket, spinneriet og vevstolene hadde fridag, men vi var likevel en tur innom og beundret de gamle flotte maskinene.
Vi har smakt på julebaksten, hilst på nissen og den modigste av oss fikk seg en liten ridetur rundt fabrikkområdet.
Det er komplett umulig for en lidenskapelig garnelsker å gå fra et slikt sted uten å kjøpe selv om jeg ikke akkurat trenger mer garn.
De øverste hespene er produsert på Sjølingstad, mens de nederste er fra Telespinn og heter Symre.
Telespinngarnet er nytt for meg og jeg kan love deg at dette gleder meg til å teste. Noen som har erfaringer å dele?
Det ser fantastisk lekkert ut, blankt og med klare flotte farger. Jeg aner ikke hva jeg skal strikke og derfor ble det med noen hesper i forskjellige farger. På hjemmesiden deres ser jeg de har nettbutikk så det skulle være mulig å supplere hvis det behovet skulle oppstå.
Sjølingstad garnet skal forhåpentligvis bli til votter, og rytteren har bestilt pannebånd av det grønne helt til høyre (fritidsgarn med 80%mohair og 20% lammeull) - håper bare det ikke klør!


Ønsker dere en god 1. søndag i advent!