Stolt som en hane

Mitt aller første par  mønsterstrikkede votter er ferdige, og jeg synes faktisk det er grunn til å kjenne på en smule stolthet. Jeg er ikke overbegeistret for vottestrikking, men skulle så gjerne vært det.
Det finnes så mange flotte votter å strikke og lysten er der stadig vekk, men å gjøre det....?
Nå har lysten til å bli vottestrikker vokst enda mer så kanskje er det håp om at jeg en dag strikker votter med like stor selvfølge og letthet som jeg strikker sokker?
Jeg falt pladask for torirots mønster og bestemte at nå eller aldri. Nå skulle det bli vottestrikking på meg også, og denne gangen skulle de bli ferdige! Det ligger en del halvferdige votter her i huset, for det mangler altså ikke på begynnervilje, det er verre med avsluttningsviljen.

Jeg begynte på fredag og har nistrikket hele helga i redsel for at avsluttningsviljen skulle forsvinne, men jeg klarte det og de ble ferdige!
Mønsteret er flott og jeg har lyst på et par til i andre farger for jeg er ikke superfornøyd med fargevalget, og så var det så gøy!
Mønsteret er i og for seg ikke komplisert, men det har hyppige fargeskift så her gjelder det å holde fokus.
 Baksiden av votten har sitt eget mønster, og det er like fint som hvilken som helst forside.
Jeg har strikket dem nedenfra og opp, men mønsteret gir deg mulighet til å velge om du vil strikke ovenfra og ned eller nedenfra og opp.




Mønster: Blomekrans av Tori Seierstad. Det kan kjøpes på Ravelry
Pinner: 2,5
Garn: Forskjellige slags tynt ull:  Geilsk, Malsen og Mor og Spire

Betong og klaring #1

Det ligger en del halvferdige strikketøy her i huset, og nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dem. Noen blir gjort ferdig, men andre vil bli rekkt opp og havne som nytt og "ubrukt" garn klare for nye strikkeideer.

Her blir det en del klaring i tida som kommer, innimellom andre prosjekter.

Klaring betyr for de som måtte lure å rense et fiskegarn slik at det blir uten rusk og rask og klart for å settes ut igjen. 

Første strikkegarnsklaring er ferdig, en genser jeg opprinnelig strikket i fjor, men den ble ikke helt vellykket. (for lang i ermgapet)  Det var første gang jeg strikket etter "contigous" metoden,  en genial metode når man bare får tak på den. 

Mønster: Egentlig ikke noe mønster, men jeg har brukt metoden contiguous til Susie Myer

Garn: Sandnes alpakka/ull

Pinner: 4,5 og 5

Ca 400 gr til sammen.

Next year in Lerwick - teststrikk

Siste maske er strikket og siste tråd er festet. Mitt mest krevende strikkeprosjekt noensinne ble ferdig for noen dager siden, jeg har bare ventet på en anledning til å få tatt noen bilder med genseren på, og i dag ble dagen. Det er ikke all verdens fotolys ute nå om dagene, men bilder ble det, og det er dattera som stiller som modell.
Dette har vært en fryd fra begynnelse til slutt, og jeg er kjempeglad for at jeg fikk teststrikke.
Fargene gjør meg glad, det var moro sette å sette dem sammen, men også en ekstra utfordring etter som jeg hadde bestemt meg for å bare bruke garn jeg hadde fra før. Resultatet ble bra og jeg er godt fornøyd.
Selv om det har vært mye kos er det godt å være ferdig, jeg ser alltid fram til å bli ferdig, hvert eneste strikketøy bør helst bli ferdig så fort som mulig. Hvorfor er det sånn mon tro? Det er jo egentlig mest av alt for strikkingens skyld at jeg driver med dette. Hadde det vært behovet for klær så ville det være mye fortere og lettere å bare kjøpe dem.
Det er alltid en god følelse å vite at nok en gang kom jeg i mål. Denne her gangen er godfølelsen litt frynsete, slik det blir når resultatet ikke blir presis som forventet.
Det har ingenting med mønsteret å gjøre, bare med meg og mine litt for kjappe vurderinger.
Jeg er ikke og har aldri vært flink til å følge et mønster til punkt og prikke, det er alltid noe jeg gjør på min måte, et eller annet som forandres underveis. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for at nå skulle det skje, jeg skulle strikke hver maske slik det stod i oppskriften. Det var jo tross alt et teststrikk og jeg har aldri teststrikket før så alt jeg eier og har av nøyaktighet skulle frem og opp. Jeg klarte det ikke denne gangen heller.
Det er ikke mange avvik, men de er der. For det første så har jeg strikket noen masker i raglanøkningene i feil farge, og for det andre så har jeg laget vrangborden på ermene litt smalere.
Den mest alvorlige tabben jeg gjorde var å ikke sjekke strikkefastheten underveis, men bare gå ut fra at den stemte, noe den ikke gjorde. Jeg har jo strikket med dette garnet før og gikk ut fra at strikkefastheten min ville være som den var sist.
Derfor gikk jeg ned i pinnestørrelse og resultatet er at genseren ble for liten!!!!
Kan du forestille deg følelsen når alt er ferdig?'

Heldigvis så  passer den bedre etter litt strekk og dra i våt tilstand, men stadig vekk litt for trang etter min smak. Men jeg kan og vil bruke den!
På ravelry  har jeg notert opplysninger om garn og pinner.

Takk til torirot som har laget et flott mønster, og takk for at jeg fikk lov å teststrikke!

Sjølingstad

I dag har vi vært på julemarked på Sjølingstad Uldvarefabrik. Sjølingstad er en del av Vestagdermuseet og drives som en levende museumsbedrift. Det kan du lese mer om her.
Vi har sett ullen bli vasket og tørket, spinneriet og vevstolene hadde fridag, men vi var likevel en tur innom og beundret de gamle flotte maskinene.
Vi har smakt på julebaksten, hilst på nissen og den modigste av oss fikk seg en liten ridetur rundt fabrikkområdet.
Det er komplett umulig for en lidenskapelig garnelsker å gå fra et slikt sted uten å kjøpe selv om jeg ikke akkurat trenger mer garn.
De øverste hespene er produsert på Sjølingstad, mens de nederste er fra Telespinn og heter Symre.
Telespinngarnet er nytt for meg og jeg kan love deg at dette gleder meg til å teste. Noen som har erfaringer å dele?
Det ser fantastisk lekkert ut, blankt og med klare flotte farger. Jeg aner ikke hva jeg skal strikke og derfor ble det med noen hesper i forskjellige farger. På hjemmesiden deres ser jeg de har nettbutikk så det skulle være mulig å supplere hvis det behovet skulle oppstå.
Sjølingstad garnet skal forhåpentligvis bli til votter, og rytteren har bestilt pannebånd av det grønne helt til høyre (fritidsgarn med 80%mohair og 20% lammeull) - håper bare det ikke klør!

Ønsker dere en god 1. søndag i advent!

Votter til hele buketten

Rillevotter på to pinner, lettere og kjappere går det knapt an å få det til, rene  kinderegget.
1: De er kjekke å ha i ekstratøykurven i barnehagen, eller hjemme for den saks skyld,
2: De er kjappe og lette og strikke.
3: De er fine å bruke opp litt restegarn på. Her kan man mikse og trikse av hjertens lyst.
Det ble til slutt fem par før jeg gav meg; et til hver av barnebarna.
Jeg ser at vi er flere som har blogget disse i dag. Annepålandet har laget noen gule, kule og jeg har i flere dager nå strikket rille på rille innimellom arbeidet på Next year in Lerwick genseren.
Alle vottene er strikket med dobbel tråd av ymse slag, her er sokkegarn av diverse sort, pluss litt alpakka. Oppskriften er Kathrine Gregersen fra boka Strikk til nøstebarn.
Jeg har av en eller annen grunn en sterk motvilje mot å sy sammen strikkede saker og ting. Jeg synes det er kjedelig og veldig ofte blir det ikke pent heller,så når jeg kan, plukker jeg opp masker og strikker sammen. Her har jeg gjort det på alle vottene. Det gikk greit med sidesømmene, men tommelen ble litt for klumpete på den måten så jeg droppet det der og strikket rundt i omganger istedet. Alt for å slippe å sy!

Bildene er ikke gode, beklager det, men som unnskyldning kan jeg jo bruke mangelen på lys og fotografiapparat. Disse er knipset inne på kjøkkenbordet med telefonen. Kameraet mitt er til reparasjon og sårt savnet.

Ikke bare til blomster

Leirpottene er fine og kan brukes til mange andre ting enn blomster.
I går kom jeg på at det lå et par i kjelleren som jeg pleier å lage fuglemat i. Det hadde jeg helt glemt da jeg skrev innlegget om fuglemat for en liten stund siden.
Da var det bare å finne frem fett og andre godsaker og sette igang.
I denne fuglematen er det delfiafett, solsikkekjerne både med og uten skall, linfrø, usalta peanøtter, hakka hasselnøtter, hakka cashew nøtter, hakka svisker, kokos og en smuldret gammel bolle.
Hyssingen trer jeg gjennom hullet i bunnen og knyter sammen så det blir en passelig lang løkke til oppheng.
Pottene har et ganske stort hull i bunnen, men det går greit å fylle dem hvis man venter til fuglematen begynner å stive. For sikkerhets skyld la jeg en ganske stor bit av bollen helt i bunnen over hullet, og satte pottene på avispapir mens jeg fylte dem. Når massen var helt stiv hang jeg en av pottene ut på stativet hvor det sommerstid henger blomster, og det tok ikke lang tid før godsakene ble oppdaget.

Restegarnslue

Innimellom telling og trådfesting på denne genseren tyr jeg til småstrikk, for dette er ikke TVstrikk for å si det sånn. 

Når hodet går en smule varmt er det velsigna godt å ty til noe som absolutt ikke krever annet enn å flytte masker fra den ene pinnen til den andre. Og heldigvis så er det tid og behov for mange forskjellige slags tilbehør som det så fint heter.

Jeg har inntrykk av at barnehage barn nærmest ikke kan få nok av luer, sokker, votter (skulle ønske jeg var flinkere til å strikke votter), og halser. Slike små plagg har en forunderlig evne til å forsvinne, glemt hos venner, eller under stein eller stubbe ute et eller annet sted.
Og så vokser de jo og trenger større sokker, lengre luer osv... eller kanskje det heter lengre sokker og større luer. Okke som er det kjekke små ting å strikke.

Denne her lua er strikket av noen rester tykkere alpakka, jeg tror det er Sandnes alpakka i de grønne og mørk brune stripene og helt sikkert Pickles  pure alpaca i de brune og beige.

Jeg la opp 120 masker tror jeg og strikket 4 r og 2 vrang  ca 14-15 cm før jeg begynte fellinga. Felte først i feltene med rett masker og etter noen omganger med 3 r og 2 vr, felte jeg i vrangmaskene. Slik fortsatte jeg med fellinger i annet hvert felt til det bare var noen få masker igjen og lua var ferdig.