Votter til hele buketten

Rillevotter på to pinner, lettere og kjappere går det knapt an å få det til, rene  kinderegget.
1: De er kjekke å ha i ekstratøykurven i barnehagen, eller hjemme for den saks skyld,
2: De er kjappe og lette og strikke.
3: De er fine å bruke opp litt restegarn på. Her kan man mikse og trikse av hjertens lyst.
Det ble til slutt fem par før jeg gav meg; et til hver av barnebarna.
Jeg ser at vi er flere som har blogget disse i dag. Annepålandet har laget noen gule, kule og jeg har i flere dager nå strikket rille på rille innimellom arbeidet på Next year in Lerwick genseren.
Alle vottene er strikket med dobbel tråd av ymse slag, her er sokkegarn av diverse sort, pluss litt alpakka. Oppskriften er Kathrine Gregersen fra boka Strikk til nøstebarn.
Jeg har av en eller annen grunn en sterk motvilje mot å sy sammen strikkede saker og ting. Jeg synes det er kjedelig og veldig ofte blir det ikke pent heller,så når jeg kan, plukker jeg opp masker og strikker sammen. Her har jeg gjort det på alle vottene. Det gikk greit med sidesømmene, men tommelen ble litt for klumpete på den måten så jeg droppet det der og strikket rundt i omganger istedet. Alt for å slippe å sy!

Bildene er ikke gode, beklager det, men som unnskyldning kan jeg jo bruke mangelen på lys og fotografiapparat. Disse er knipset inne på kjøkkenbordet med telefonen. Kameraet mitt er til reparasjon og sårt savnet.

Ikke bare til blomster

Leirpottene er fine og kan brukes til mange andre ting enn blomster.
I går kom jeg på at det lå et par i kjelleren som jeg pleier å lage fuglemat i. Det hadde jeg helt glemt da jeg skrev innlegget om fuglemat for en liten stund siden.
Da var det bare å finne frem fett og andre godsaker og sette igang.
I denne fuglematen er det delfiafett, solsikkekjerne både med og uten skall, linfrø, usalta peanøtter, hakka hasselnøtter, hakka cashew nøtter, hakka svisker, kokos og en smuldret gammel bolle.
Hyssingen trer jeg gjennom hullet i bunnen og knyter sammen så det blir en passelig lang løkke til oppheng.
Pottene har et ganske stort hull i bunnen, men det går greit å fylle dem hvis man venter til fuglematen begynner å stive. For sikkerhets skyld la jeg en ganske stor bit av bollen helt i bunnen over hullet, og satte pottene på avispapir mens jeg fylte dem. Når massen var helt stiv hang jeg en av pottene ut på stativet hvor det sommerstid henger blomster, og det tok ikke lang tid før godsakene ble oppdaget.

Restegarnslue

Innimellom telling og trådfesting på denne genseren tyr jeg til småstrikk, for dette er ikke TVstrikk for å si det sånn. 

Når hodet går en smule varmt er det velsigna godt å ty til noe som absolutt ikke krever annet enn å flytte masker fra den ene pinnen til den andre. Og heldigvis så er det tid og behov for mange forskjellige slags tilbehør som det så fint heter.

Jeg har inntrykk av at barnehage barn nærmest ikke kan få nok av luer, sokker, votter (skulle ønske jeg var flinkere til å strikke votter), og halser. Slike små plagg har en forunderlig evne til å forsvinne, glemt hos venner, eller under stein eller stubbe ute et eller annet sted.
Og så vokser de jo og trenger større sokker, lengre luer osv... eller kanskje det heter lengre sokker og større luer. Okke som er det kjekke små ting å strikke.

Denne her lua er strikket av noen rester tykkere alpakka, jeg tror det er Sandnes alpakka i de grønne og mørk brune stripene og helt sikkert Pickles  pure alpaca i de brune og beige.

Jeg la opp 120 masker tror jeg og strikket 4 r og 2 vrang  ca 14-15 cm før jeg begynte fellinga. Felte først i feltene med rett masker og etter noen omganger med 3 r og 2 vr, felte jeg i vrangmaskene. Slik fortsatte jeg med fellinger i annet hvert felt til det bare var noen få masker igjen og lua var ferdig. 

Fuglemat

I natt har vi hatt minusgrader for første gang i år.
Sola skinner og får det til å glitre som i perler på både gress og løv, det er fantastisk vakkert så lenge det varer. Skulle gjerne tatt noen bilder, men kameraet mitt er til reparasjon og det blir ikke helt det samme med telefonbilder.
Fuglene flyr i skyttelstrafikk mellom diverse matstasjoner og forsyner seg godt. De trenger mye mat for å klare seg gjennom kalde vinternetter og dager.
Det er enkelt å lage næringsrike og gode meiseboller selv, og så er det morsomt.
Jeg pleier å bruke tomme melkekartonger, gamle kopper eller annet som det går greit å ha varmt fett i.
Smelt fett, f.eks smult eller kokosfett i en gryte og bare  pass på at det ikke blir for varmt. Brannfarlig!
Når det er flytende tar jeg gryta vekk fra varmen og rører inn solsikkekjerne, nøtter, tørket frukt, div. frø og kokos. Det må stå en liten stund og stivne før det helles i formene.
Formene er gjort klare på forhånd med hyssing til oppheng som er surret rundt en liten kongle. Jeg har funnet ut at det lønner seg å feste hyssingen i noe mer enn bare fettet for at den skal holde lengre og ikke gli så lett ut, særlig hvis jeg vil fjerne "støpeformen" før jeg henger fuglematen ut. Kongler er supre fordi de har "mothaker" som hjelper til med å holde det hele og når maten er spist ser det ikke så stygt ut som jeg synes det gjør med de grønne posene på kjøpte meiseboller, og veldig ofte kan de brukes flere ganger.

Hvis du fjerner "støpeformen" må du regner med at maten forsvinner fort hvis det bor noen skjærer i nærheten. De er glupske og forsyner seg grovt samtidig som de med glede river ned hele "meisebollen".

I år har vi hatt mange forskjellige fugler innom, og det er alltid like gøy å se hvem som kommer, og det blir liv i en hage som ellers er ganske død på denne tiden av året. Nå venter jeg med spenning på om ikke spettmeisa snart finner ut at her er det mat å få. Den pleier være her vinterstid, men ennå har den ikke dukket opp her hos oss.

17 november

Her er noe av det jeg plukket med meg inn fra hagen i dag, søndag 17. november. Sola skinner, det er så godt som vindstille og temperaturen er god ; nesten 8 grader!
Jeg har vært ute en tur og fått hjelp til å rydde inn en del av sånt som ikke kan overvintre ute. I år trodde jeg nesten jeg ikke skulle klare det, men heldigvis - nå er alle georginer tatt inn og pottene med sommerblomster er tømt og lagret - så nå kan bare vinteren komme.
Jeg gleder meg alltid til vinteren og håper bestandig på snø som ligger helt til våren. Det er slett ikke hvert år vi har slike vintre her, og nå har det vært vinter her flere år på rad så kanskje den kvoten er oppbrukt?  Men det er lov å håpe!
Hagen begynner å bli fargefattig, men noen gir seg ikke og fortsetter blomstringen. Fremdeles er det roser i blomst, ikke så veldig vakre og ikke så mange, men dog. Jeg husker at jeg for noen år siden kunne plukke roser på julaften, kanskje blir det et slikt år i år?

Rye sokker

Dette er ikke en diger sokk, men en fabelaktig flott genser, eller det skal bli en fabelaktig flott genser!
Jeg er så heldig å få lov til å være med å teststrikke torirots nye mønster - en ære!
Det er fantastisk moro, men krevende, og når jeg vanligvis vandrer rundt i ME-tåka så blir jeg helt nødt til å ta pauser inni mellom, og da passer det godt å strikke sokker.
Det kommer mer om genseren senere, for nå skal det handle om sokker.
Jeg kom over dette mønsteret en dag jeg satt og tittet i ravelrys rikholdige mønsterarkiv.

Det fristet og veien til skuffen med  sokkegarn av det litt tykke slaget var kort.
Det går utrolig raskt å strikke et par av disse sokkene, og mønsteret er veldig enkelt og godt forklart med tegninger og beskrivelser.
Så er det da også beregnet på nybegynnere, og kan du bare bittelitt engelsk så er det bare å gå i gang. Anbefales!
Gratis er det også.
Det ble til slutt en hel stabel ryesokker, både til store og små.
 Heldigvis er det mange som ønsker seg sokker, og de som ikke har sokker øverst på ønskelista trenger faktisk også sokker. Jeg har gitt bort drøssevis, men aldri hørt at de ikke blir satt pris på.
Her i landet kan vi faktisk bruke sokker året rundt, -  supert for meg som elsker å strikke dem. Jeg liker å strikke enkle ting innimellom, ting som blir fort ferdige og da faller jeg ofte ned på sokker.
Mange ganger har jeg ønsket å variere litt og begynner på votter, men som oftest ender det opp med bare en eller i verste fall en halv vott. Det ligger noen halvferdige par  i mine skap, og  noen ganger tenker jeg at nå er det på tide å gjøre noe med det, men det blir som regel med tanken. Jeg beundrer alle som synes vottestrikk er topp og jeg ønsker både titt og ofte å være medlem i den klubben.
Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen, - det finnes ikke bedre "tankeløs" strikk enn sokkestrikk av det enkle slaget. Jeg slapper av når det går sokker på pinnene og ME-tåka blir ikke fullt så merkbar, det hele går nærmest på autopilot og jeg behøver ikke bry de små grå nevneverdig.

Mønster: Rye sokker
Garn: Diverse tykkere sokke garn -  blant annet Sterk og Robust
Pinner: 3 og 3,5

Maskemarkører kan være så mangt

Maskemarkører er nyttige og nødvendige, og finnes i et utall av fasonger og materialer. Noen ganger er de fancy og flotte med perler og annen pynt og kan være rene smykker. 

Ulempen med de jeg har prøvd er at de har en tendens til å henge seg fast i maskene og er mer i veien enn til nytte. Andre kan være mindre flotte å se på men har det med å gli ut og forsvinne.  For meg er det enkle oftest det beste, og det gjelder så avgjort når det kommer til maskemarkører. Tidligere brukte jeg bare en tråd som lå mellom maskene, og det bruker jeg stadig når jeg vil følge med på antall omganger som blir strikket. Da bare flytter jeg tråden ved hver 5,3 eller hvilken som helst antall rader jeg har behov av. En trådende kan også knytes til en liten løkke som fungerer utmerket som maskemarkør når men vil holde rede på antall masker på samme omgang. Noen ganger kan det være lurt å lage dem i forskjellige farge for lettere å huske hvor de forskjellige ting skjer på pinnen. F.eks en farge for der hvor økningene skjer, en farge der et mønsteret slutter og et annet begynner, en farge for begynnelse og midt osv. Disse enkle maskemarkørene koster ingenting ,er lette å bruke og fungerer utmerket. Jeg kommer aldri til å bruke noen andre, uansett hvor fine og flotte de måtte være.