Stoppesopp og mysteriestrikk

Stoppesoppen min har kommet til heder og verdighet igjen.
Den var mormors og etter det min mors og begge to brukte den til det den er laget for. På den tiden pleide enhver husmor med respekt for seg selv å stoppe familiens sokker og strømper. Jeg antar det var både nødvendig og nyttig. Nå for tiden kjøper eller strikker man seg nye når de gamle er utgåtte. Jeg har aldri brukt den til sokke eller strømpestopping; stoppesoppen min har vært hyllepynt i mange år. De hadde nok flirt godt de gode husmødrene om de hadde vist at den skulle bli et dekorasjonsobjekt.


"Elsk din mann, og stopp hans hoser, så får du vandre på røde roser"

NRK P1's Postkort fra livet har en historie om et bryllupstelegram med denne teksten. Ja, før i tiden var det vanlig å sende telegrammer til brudeparet med hilsener og lykkeønskninger.
Men nå er tiden som dekorasjonobjekt forbi, jeg har tatt stoppesoppen tilbake. Den er super når trådene ytterst i tommelen skal festes.

Vottene i toriots mysteristrikk på ravelry  er ferdige. Motivet på vottene passer  godt sammen med historien om stoppesoppen og er en liten fortelling i seg selv. Det var morsomt å strikke disse, men samtidig en smule frustrerende for fargevalget ble litt i det blå siden man ikke vet hvordan vottene ser ut ferdige før man er ferdig. Garnet jeg har valgt er rester og av ymse slag. Jeg er ikke helt fornøyd med det valget - litt i tynneste laget for votter. Men strikt er strikt og jeg skal nok bruke dem.