Lett som ei fjær

Det har blitt lite strikking i det siste, og derfor lite blogging.
Jeg stikker innom for å fortelle om teppet som har fulgt meg de siste ukene;  tatt frem når strikkefingrene har protestert mot altfor lav aktivitet, og glemt og gjemt når resten av kroppen ville hvile.
Det er herlig enkelt og gjør seg nesten av seg selv, og krever så godt som ingen tankevirksomhet. Med andre ord et perfekt prosjekt for dovne/dårlige dager. Praktisk og greit med strikketøy som kan legges bort i dagevis og så bare fortsette strikkingen når det måtte passe, uten å streve med å finne ut hvor langt man er kommet eller hvor i mønsteret man er.
I fjor vår strikket jeg et annet teppe av restegarn, det er mye brukt og godt likt, men kanskje en smule tungt.  Nå hadde jeg lyst på et tynnere og lettere teppe. Et teppe man kan tulle seg inn på kjølige sommerkvelder, nesten som et kjempedigert sjal.
Jeg hadde ikke noe oppskrift, men her er en enkel forklaring på hvordan jeg gjorde.

1 - Jeg begynte med tre masker og la ut 1 maske i begynnelsen av hver pinne helt til jeg ikke gadd mer. Akkurat hvor mange masker jeg hadde da er jeg ikke sikker på, men sånn rundt 350 tenker jeg.
2 -  For å få teppet rektangulært fortsatte jeg noen cm med  å øke i begynnelsen av 2. hver pinne samtidig som jeg strikket to masker sammen på slutten av samme pinne.
3 - Neste trinn er å strikke to masker sammen på slutten av hver pinne til der bare er tre masker tilbake.
4 - Fell og fest alle løse tråder. For ikke å få så mange tråder å feste har jeg strikket dem inn underveis, så her var det bare to tråder å feste.
5 - Vask og blokk.

Garnet er stort sett rester, men jeg har også brukt av enslige 50 gr nøster, sånne som bare ligger der fordi man bare har et av den fargen og som ble kjøpt en eller annen gang fordi det kunne jo være greit å ha. Og det var det jo
Alt er tynn ull, men forskjellige merker.
Teppet ble akkurat slik jeg hadde tenkt, og det er det sannelig ikke så hver gang et strikketøy blir det. Det er lunt, lett, mykt og deilig.

450 gr garn er strikket på lang rundpinne nr. 3.

Lille Dusk

Jeg har fått en ny favoritt blant tusenvis av gode luer til barn.
Garter Ear Flap Hat fra Purl Soho er super. Den sitter godt og detter ikke av et barn i full fart.
Den første lua  her   ble en suksess både hos mor og barn, og flere ville gjerne ha og jeg ville gjerne strikke.
De små ørelappene  strikkes samtidig som lua og ikke først eller sist som på mange andre ørelappluer. - smart!
Ørelappene er et flott designelement på lua, men barneluer trenger mer enn et flott design. de skal varme både ørene og hodet og de skal ikke dette av.
Denne her lua stiller sterkt som første lue uten knytting når den tid kommer. Det er jo alltid stas første gangen man har lue uten knytting eller hals for da er man jo STOR!
Den er utrolig kjapp å strikke og det er jo heller ingen ulempe.
Først strikker man et par omganger til rullekant, så strikkes ørelappene med forkorta rader, først den ene så den andre, og så fortsetter man rundt til den stilige fellingen begynner, før det hele ender med en søt liten dusk som lages med tampen av tråden det strikkes med. Bare to tråder å feste om man ikke har måttet bruke mer en et nøste, og ingen sying!
Mønsteret kommer i flere størrelser, også en for voksne, så denne skulle vel passe til de fleste?  Like fin til gutter som jenter. Skulle nesten tro jeg var sponset sånn som jeg skryter, men det er jeg altså ikke, jeg bare liker den så inmari godt:)
Det eneste jeg forandret på var at jeg la til litt ekstra lengde før fellingen startet, ellers har jeg fulgt oppskriften til punkt og prikke og det er slett ikke verst til meg å være.

Grønn lue:
Rauma Mitu. ca 40 gr
Pinner nr. 4 og 3,5
Str. toddler med litt ekstra lengde før felling

Rosa lue:
Dale Cotinga, 57 gr.
Pinner nr. 45 og 4
Str. child med litt ekstra lende før felling

Mosegrønn lue:
Kirkcaldy fra Malsen og Mor ca 38 gr.
Pinner nr. 4 og 3,4
Str. child med litt ekstra lengde før felling.

Stæren er kommet, det ER vår, og en beklagelse

I dag landet den første flokken med trekkende stær her i hagen hos oss. Det måtte være minst 20 stykker av dem. Det var ikke helt enkelt å telle for de vrimlet overalt og synes å være alle steder på en gang. De var sikkert både sultne og trøtte etter en lang flytur.
Men det betyr at nå er det VÅR dere!

Måtte bare få med en god nyhet, en glede slik at ikke hele dette innlegget handler om den irriterende ordbekreftelsen.
Jeg har bestemt meg for at det skal være ordbekreftelse for kommentering også her på bloggen.
Jeg er slett ikke komfortabel med det og jeg vet jeg har gitt uttrykk for at det er noe herk.
Bevis at du ikke er en idiot liksom? Jeg synes bare den setningen er idiotisk! Jeg blir idiot både titt og ofte når jeg skal kommentere hos de av dere som har innført det. Tegnene er ofte både utydelige og små, og det kan bli rene gjettekonkurranse om hva som egentlig står der. Det tar tid å skulle prøve mange ganger og det hender jeg gir opp.  Men nå ser jeg meg nødt til å gi det et forsøk her også for det har vært så mye nettsøppel i det siste og det vil jeg gjerne bli kvitt.
Jeg håper inderlig dere ikke slutter å kommentere, jeg håper inderlig dere ikke gir opp for jeg setter stor pris på kommentarer og ville savne det veldig hvis de uteble. Det er jo litt av poenget med bloggingen synes jeg.
Så tusen takk om dere tar dere tid til å legge igjen noen kommentarer også i tiden fremover!

En UFO lettere

Endelig ferdig!
Ikke det at det har vært vanskelig eller tidkrevende arbeid på noe som helst måte, det har bare ikke vært prioritert. Jakka har blitt liggende siden i høst en gang, ferdig strikt men uten knappestolpe og knapper. En smal sak bare man kan få fingrene ut og virkelig gjøre det, ikke bare tenke det. Men så skjedde det som ofte skjer, andre og mer interessante prosjekter dukker opp og tiden flyr og knappestolpe og knapper blir værende i tankene.

Vienna  er inspirasjonen til min jakke.
Jeg likte fargene og måten stripene er plassert på, men hadde ikke lyst på den vide halsen.
Når halsåpningene blir for vide har plagget en tendens til å skli av skuldrene og det liker jeg ikke.
Halsåpningen behøver ikke nødvendigvis å være helt tett inntil halsen, men det er godt å slippe å hale og dra på plass hele tiden.
Så er det jo en fordel for en frysepinne at det luner litt over skuldrene.
I mønsteret er Vienna strikket ovenfra og ned med økninger i rundene. Hva heter det egentlig når man strikker på den måten; rundøkning ?
Hvis man strikker nedenfra og opp heter det rundfelling så vidt jeg vet, men dette er jo motsatt vei og man øker i stedet for feller og da skulle en vel logisk tro det ble rundøkning, men det lyder litt rart.
Samma det, på min jakka er det raglanøkninger til passe størrelse.
Ikke spør hvor mange masker eller hvor mye garn som gikk med, jeg har på en eller annen måte mistet notatene, og mistenker at de er havnet ved en feiltakelse i hyttesøpla.




Jeg savner ei kjær strikkebok pluss diverse andre
strikkegreier, og sist jeg hadde disse tingen var på hytta. Nå har jeg lett både her og der, men borte er det alt sammen.
Hytterenovasjon er farlige greier. Praktisk å slippe å dra søpla med seg hjem, men farlig hvis man legger søppelposen i baksete ved siden av strikkeposen og begge to er vanlige handleposer.
Knappene fra Stoff og Stil, er så fine og passer perfekt til jakka. En skulle nesten tro de var laget til dette garnet.
Jeg har strikket med dobbelt garn, en tråd Geilsk tynn ull og en tråd tynn alpakka fra Drops.
Ferdig strikket og med knapper veier hele stasen 464gr. på min kjøkkenvekt. Ikke helt enkelt å veie ei ferdig jakke på ei lita kjøkkenvekt så det blir bare sånn ca riktig tror jeg.
Nå er jeg en UFO lettere og kanskje, kanskje kan inspirasjonen kommer til å kvitte seg med noen av de andre.

D.I.Y

Garn fra Sjølingstad og Telespinn

Når du ønsker deg noe er det ofte lurt å spørre noen om å få det, men vel så lurt kan det være å gjøre det selv.
Judith og Annepålandet har skrevet godt og klokt om norsk garn og norske garnprodusenter. Jeg skal ikke gjenta alt de har sagt, men er så enig så enig.
Jeg etterlyste en liste inne hos Anne over norske garnprodusenter, men egentlig så er det jo bare å gjøre det selv?  Så nå har jeg begynt, i siden her finner du en liste over de jeg har funnet frem til så langt. Det finnes sikkert flere og det hadde jo vært supert om noen av dere kunne supplere med navn og adresser.  Mange av disse produserer økologisk og uten bruk av tilsetningsstoffer, og mange selger mye mer enn garn. En ren gullgruve av spennende produkter. Og sånn by the way; ullteppene fra Spinnerigården (Hoelfeldt Lund) er nydelige og kan anbefales. Jeg er ikke sponset på noen som helst måte.
Jeg har ikke handlet hos alle de som står på lista og vet derfor ikke stort mer enn det som står på sidene deres, men noen har jeg handlet hos og har bare positive erfaringer så langt.

Garn fra villsauene på holmene utenfor Flekkerøy

absolutt kortreist garn!

I etterkant av nedleggelsen eller rettere sagt flyttingen av Dale til utlandet har det vært lansert en ide om å merke garn produsert i Norge av norsk ull på lik linje med norsk mat, og jeg må si at den ideen tiltaler meg. Det er noe med å vite hva jeg kjøper, hvor det kommer fra og hvordan det er produsert.
Jeg er absolutt ikke i mot å kjøpe garn fra utlandet eller annet ikke norsk garn, men muligheten til å velge og å vite hva jeg kjøper ønsker jeg, samtidig ønsker jeg også å kunne kjøpe norskprodusert garn i min lokale garnbutikk. Så her må det strikkes:)

Det lønner seg ikke

Det lønner seg ikke alltid å være velsignet med stahetens nådegave.

Det lønner seg bestemt ikke å strikke når hjernetåka ligger tjukk som en betongvegg og hindrer alle strikkeceller  hvis det finnes slike fra å virke som de ellers burde.

Det lønner seg ikke å å fortsette å strikke når armene ikke vil samarbeide og en heller burde lagt seg under dyna og glodd i taket.

Men:

når jeg har meldt meg på en KAL med tidsfrist så skulle jeg så gjerne rekke det

når jeg ikke vil gi etter for verken hjernetåke eller verkende kropp men fortsetter strikkinga blir det som det blir.

Nå håper jeg at det skal være noen kreativitetsceller i hjernen min som kan redde stumpene og komme opp med gode ideer for hvordan jeg skal klare det.

Ermene er altfor vide, jakka er i korteste laget og halsen ser ut som den er altfor vid.

Aller mest har jeg lyst til å putte hele stasen i søppelbøtta og glemme at jeg noensinne har bedrevet dette her, men så var det det med staheten da.

Nå legger jeg den vekk og lar den hvile en stund, kanskje blir det en av dem som aldri ble til noe, eller så plutselig får jeg en lys ide og alt går på skinner igjen.

Tips mottaes med takk!

Nå kan du komme....

Nå kan du komme vår!!!

Jeg er klar, så klar som jeg kan bli. 

Vi venter bare  på litt sol og litt mer varme, hagen og jeg, så er vi i gang. 

Jeg lengter etter jord under neglene, lengter etter solstrålene som varmer, lengter etter rusleturene med kaffekoppen i hånda på jakt etter nye spirer, lengter etter utelivet!

Så nå kan du komme, hører du? 

Vi er klar!

Joda, jeg vet det fremdeles er februar

 og at kong Vinter fremdeles kan overraske, men jeg kan vel få lov å lengte?

I dag fant jeg de aller, aller første krokusene med farge i tuppene, og jeg vet, 

jeg vet at våren kommer!